Foto: Sonja Balci, HiOA BeHersker: sykepleierstudentene er opplært til å forstå vitenskapelige artikler, mener Unni Hembre ved Høgsdkolen i Oslo og akershus. enkelte sykepleier skal ha tid til å oppdatere seg. Dette kunne det godt lages tydelige rammer for. Arbeidsgiver må vise at de verdsetter at ansatte oppdaterer kunnskapen sin. Granlund legger til at det også handler om tilgjengelighet. Fordi hun holder på å videreutdanne seg på høyskole, har hun tilgang til databaser der forskningen ligger. Vanlige sykepleiere har ikke det, sier hun. Hun forteller at det heldigvis er vanlig å ha fagutviklingssykepleier ansatt, som holder sin avdeling oppdatert på prosedyrer tilpasset avdelingens pasientgrupper. – Dette sikrer kvaliteten på at sykepleierne jobber faglig forsvarlig, mener Granlund. For tida er Granlund medlem både i Fag forbundet og i Norsk Sykepleierforbund. En av årsakene til at hun beholder medlemskapet i sistnevnte, er nettopp vitenskapelige artikler hun får gjennom magasinet Sykepleien og Sykepleien Forskning. I tillegg er det alle fag gruppene, som faggruppe for helsesøstre som hun nå er medlem i. – Vanlige sykepleiere leser ikke doktorgradsavhandlinger. Er det lenge siden man selv studerte, husker man ikke fagtermer og metodikk, sier Granlund. Selv leser hun gjerne bladet Sykepleien, og på nett sykepleien.no/forskning, helsedirektoratet.no, helsebiblioteket.no, forskning.no, helsenorge.no og fhi.no for å finne stoff om ny forskning. – Men jeg er bevisst på hvilke kilder jeg bruker. På helsebiblioteket.no kan vi finne helt ny forskning, mens på helsedirektoratet.no fins det som allerede er implementert. Forskningsformidling må få status Det er ikke enkelt, selv for en garvet forsker, å forstå alt som skrives i ulike forskningsartikler. Derfor leser både forskere og sykepleiere som Granlund, gjerne forskningsjournalistikk i stedet for vitenskapsartikler. Redaktør Nina Kristiansen i forskning.no er enig i at det ikke er lett å forstå vitenskapelige artikler. – Forskere skriver ikke alltid så godt. Ofte forstår de ikke engang hverandre. Selv forskere innenfor de ulike helsefagene kan slite med å lese hverandres vitenskapelige artikler. – Hvorfor er det sånn? – En av grunnene er at mange fagfelt opererer med et smalt stammespråk. En annen årsak er jålete forskere, som er mer opptatt av å fremstå som akademiske og faglig smarte enn å bli lest av mange. I tillegg er det mye angst for å ikke å framstå som faglige nok, de frykter kollegaenes dom. Mye kunne vært gjort for å gjøre forskerne trygge. – Det er ikke mange år siden formidling ble sett ned på, at de forskerne som var synlig i mediene ble ansett som lettbeinte, i motsetning til en seriøs forsker. – Hva kan gjøres for å endre dette? – Mitt råd er at lederne i akademia må gjøre forskningsformidling til en ønsket og viktig aktivitet. Det må være toleranse for å drive med formidling, det må få status internt. Kristiansen mener en del forskning på helse er blant verstingene sånn sett, og det er en utfordring for journalistene i forskning.no, der helse er det absolutt mest leste fagfeltet. – Medisin er helt fryktelig. Dette er en gammel vitenskap som har forvillet seg langt inn i stammespråket, mener Kristiansen. Selv om sykepleie er en ung akademisk gren, der høyere utdanning som master og PhD er av nyere dato, synes Kristiansen at faget raskt har klart å gjøre seg uforståelig, med unødvendig tungt akademisk språk og skrivestil. – Det er forferdelig dersom helsepersonell ikke får oppdatert seg faglig fordi forskningen gjør 10  temahefte-47