HVerDagsreHaBILITerINg kafé og betrakte folk og snakke med kjente. – Hverdagsrehabilitering er en god oppfinnelse, slår han fast. Sara Olufsen er hjelpepleier og en av Didrik Kaspersens hjemmetrenere. Hun hadde arbeidet åtte år i hjemmetjenesten, da hun i 2013 begynte i teamet som driver hverdagsrehabilitering. Hun trives bedre med denne måten å arbeide på. – Det er så givende å se hvor glade brukerne blir når de klarer å gjøre noe selv, syns hun. Kaspersen får hver dag besøk av en hjemmetrener. For noen år siden fikk han operert hofta, og for drøyt to år siden brakk han et bein. Som en del av opptreningen etter beinbruddet fikk han veiledning i å gjøre styrkeog balanseøvelser, han fikk følge til butikksenteret og hjemme trenerne sluttet å overta huslige oppgaver som 88åringen selv kunne utføre. Siden målet hans var å kunne ta seg en tur på – På sykehuset blir hjelpebehovene kartlagt, pÅ Vei MOT MÅleT: inger kafé, var turen ned trappa fra leiligheten og og de får kanskje vedtak på noen hjemmetjenester. Jacobsen må trene etter at hun brakk ryggen. spaserturen bort til senteret sammen med Men i stedet for at hjelpen blir evaluert og Hjemmetrener siv-elin hjemmetreneren en del av den daglige treninga. redusert når pasienten blir bedre, sniker det seg rønning staulen ser også inn nye tjenester, sier ergoterapeuten. god framgang. Hjelperne kan være for snille Ergoterapeut Liv Sundseth brenner for økt Tverrfaglig innsats aktivitet og deltakelse fra brukerne. Bodø har valgt en annen vei. Der har de – Vi må endre tankesettet vårt, uttaler hun dannet et tverrfaglig team med ergoterapeut, Hverdagsmed overbevisning. Hun sikter til hjelperen som fysioterapeut, sykepleiere og helsefagarbeidere rehabilitering henter avisa på vei inn til brukeren og som tar som sammen med bruker jobber mot i Bodø med seg søpla på vei ut. Dermed går gode muligbrukernes mål. To ergoterapeuter, to heter til opptrening tapt. Etter at ergoterapeuten har foretatt den fysioterapeuter, en syke- Og ergoterapeuten er ikke i tvil om at oppførste kartleggingen av en ny bruker, og pleier og fire helsefagar trening til økt selvstendighet skaper en bedre brukeren selv har definert sine mål for opp beidere utgjør temaet for hverdag for brukeren enn hjelp som sementerer treningen, vurderer hun om det må gjøres hverdagsrehabilitering i hjelpeløsheten og avhengigheten. endringer i hjemmet for å nå målene. Hun Bodø. De ni fyller seks Et annet eksempel på hvordan brukeres hjelpekartlegger og analyserer blant annet brukers årsverk. løshet ikke blir forsøkt bedret, er når han eller hun aktiviteter og vansker med daglige gjøremål. ikke lenger kan gå i butikken for å handle mat. Kanskje bør enkelte møbler skiftes ut, tepper Hverdagsrehabiliteringen fjernes eller lyset forsterkes. i Bodø begynte som et Lært hjelpeløshet Deretter kommer fysioterapeuten inn med pilotprosjekt i en av kom – Da går vi rett på ferdigmat. Det hadde vært sine faglige verktøy. Hun finner fram til de rette munens sju soner i 2011. bedre å levere ingredienser slik at brukeren øvelsene for å oppnå målene, og hjemmetrenerne Teamet har en ergoterakunne fortsette å lage maten sin selv, mener Liv blir veiledet av terapeutene hos den enkelte peut som fast kontakt på Sundseth. I stedet blir brukeren avlært sine matbruker. kommunens tildelingskunster, for heretter kommer jo hjemmetjenesten kontor. Kontakten får kopi med maten. Finner løsninger av alle nye tildelinger og Den lærte hjelpeløsheten skjer ifølge ergoteraLiv Sundseth tror alle kan bruke mestringsutvidede vedtak og vurpeuten ofte etter et sykehusopphold med påstrategier for å klare oss selv tross funksjonstap. derer om noen trenger følgende rehabilitering eller korttidsopphold på Hun forteller blant annet om kvinnen som før hverdagsrehabilitering. sykehjem. var avhengig av trappeheis, og som nå stropper temahefte-47