HVerDagsreHaBILITerINg
kafé og betrakte folk og snakke med kjente.
– Hverdagsrehabilitering er en god oppfinnelse,
slår han fast.
Sara Olufsen er hjelpepleier og en av Didrik
Kaspersens hjemmetrenere. Hun hadde arbeidet
åtte år i hjemmetjenesten, da hun i 2013 begynte
i teamet som driver hverdagsrehabilitering. Hun
trives bedre med denne måten å arbeide på.
– Det er så givende å se hvor glade brukerne
blir når de klarer å gjøre noe selv, syns hun.
Kaspersen får hver dag besøk av en hjemmetrener.
For noen år siden fikk han operert hofta,
og for drøyt to år siden brakk han et bein. Som
en del av opptreningen etter beinbruddet fikk
han veiledning i å gjøre styrkeog
balanseøvelser,
han fikk følge til butikksenteret og hjemme
trenerne sluttet å overta huslige oppgaver som
88åringen
selv kunne utføre.
Siden målet hans var å kunne ta seg en tur på – På sykehuset blir hjelpebehovene kartlagt, pÅ Vei MOT MÅleT: inger
kafé, var turen ned trappa fra leiligheten og og de får kanskje vedtak på noen hjemmetjenester. Jacobsen må trene etter
at hun brakk ryggen.
spaserturen bort til senteret sammen med Men i stedet for at hjelpen blir evaluert og
Hjemmetrener siv-elin
hjemmetreneren en del av den daglige treninga. redusert når pasienten blir bedre, sniker det seg
rønning staulen ser også
inn nye tjenester, sier ergoterapeuten.
god framgang.
Hjelperne kan være for snille
Ergoterapeut Liv Sundseth brenner for økt Tverrfaglig innsats
aktivitet og deltakelse fra brukerne. Bodø har valgt en annen vei. Der har de
– Vi må endre tankesettet vårt, uttaler hun dannet et tverrfaglig team med ergoterapeut, Hverdagsmed
overbevisning. Hun sikter til hjelperen som fysioterapeut, sykepleiere og helsefagarbeidere rehabilitering
henter avisa på vei inn til brukeren og som tar som sammen med bruker jobber mot
i Bodø
med seg søpla på vei ut. Dermed går gode muligbrukernes
mål.
To ergoterapeuter, to
heter til opptrening tapt. Etter at ergoterapeuten har foretatt den
fysioterapeuter, en syke-
Og ergoterapeuten er ikke i tvil om at oppførste
kartleggingen av en ny bruker, og
pleier og fire helsefagar
trening til økt selvstendighet skaper en bedre brukeren selv har definert sine mål for opp
beidere utgjør temaet for
hverdag for brukeren enn hjelp som sementerer treningen, vurderer hun om det må gjøres
hverdagsrehabilitering i
hjelpeløsheten og avhengigheten. endringer i hjemmet for å nå målene. Hun
Bodø. De ni fyller seks
Et annet eksempel på hvordan brukeres hjelpekartlegger
og analyserer blant annet brukers
årsverk.
løshet ikke blir forsøkt bedret, er når han eller hun aktiviteter og vansker med daglige gjøremål.
ikke lenger kan gå i butikken for å handle mat. Kanskje bør enkelte møbler skiftes ut, tepper Hverdagsrehabiliteringen
fjernes eller lyset forsterkes. i Bodø begynte som et
Lært hjelpeløshet Deretter kommer fysioterapeuten inn med pilotprosjekt i en av kom
– Da går vi rett på ferdigmat. Det hadde vært sine faglige verktøy. Hun finner fram til de rette munens sju soner i 2011.
bedre å levere ingredienser slik at brukeren øvelsene for å oppnå målene, og hjemmetrenerne Teamet har en ergoterakunne
fortsette å lage maten sin selv, mener Liv blir veiledet av terapeutene hos den enkelte peut som fast kontakt på
Sundseth. I stedet blir brukeren avlært sine matbruker.
kommunens tildelingskunster,
for heretter kommer jo hjemmetjenesten kontor. Kontakten får kopi
med maten. Finner løsninger av alle nye tildelinger og
Den lærte hjelpeløsheten skjer ifølge ergoteraLiv
Sundseth tror alle kan bruke mestringsutvidede
vedtak og vurpeuten
ofte etter et sykehusopphold med påstrategier
for å klare oss selv tross funksjonstap. derer om noen trenger
følgende rehabilitering eller korttidsopphold på Hun forteller blant annet om kvinnen som før hverdagsrehabilitering.
sykehjem. var avhengig av trappeheis, og som nå stropper
temahefte-47