Tonje Thorbjørnsen er
rådgivar i Fagforbundet
seksjon helse og sosial og
nestleiar i nasjonalt utval
for fagskoleutdanning
i helse- og oppvekstfag
(nUFHO).
politikarane kappast
om å løfte fagskolane
Fagskolane er ein viktig del av utdanningssystemet, men er altfor
lite kjent. I ei tid der høgskolar skal bli universitet og helsefaga
pregast av stadig sterkare akademisering, trengst det fagskolar
som kan gi god praksisbasert utdanning over heile landet.
Ein stor del av medlemmene våre har ei grunn
utdanning som fagarbeidarar. Fagskole er eitt av
dei viktigaste verkemidla for desse til å kunne
vidareutvikle kompetansen sin. Fagskoleutdan
ning sørger for dyktige fagfolk til helsesektoren,
og vil samtidig gi grunnlag for lønsauke og utvida
arbeidsoppgåver og ansvar for den enkelte.
Fagskoleutdanning i helsefag utgjer ein stor
del av det norske fagskolesystemet og er den
delen som veks raskast. Om lag 25 prosent av
alle fagskolestudentar tek utdanning i helsefag.
Satsing på fagskole har blitt eit aktuelt politisk
tema som dei to største partia kappast om å løfte
høgst. Fagskole får, med den nye fagskolelova,
status som høgre yrkesfagleg utdanning. Det blir
innført studiepoeng, og studentane får rettar på
linje med studentar ved universitet og høgskolar.
Fagskoleutdanning i helsefag byggjer på dei
gamle vidareutdanningane for hjelpepleiarar
som blei etablert og bygd ut på 1970og
80talet
i barselog
barnepleie, psykisk helsearbeid og
somatikk. Etter innføringa av Reform 94 i vidare
gåande opplæring blei vidareutdanningane lagt
ned. Men helsestyresmaktene, med god drahjelp
frå Fagforbundet, tok initiativ til å gjeninnføre
utdanningane og leggje dei under den nye
lova om fagskolar frå 2003.
Bakgrunnen for etableringa av dei
gamle vidareutdanningane og dagens
«Helse, aldring og aktiv omsorg». I tillegg har
det blitt utvikla tilbod i kreftomsorg, nevrologiske
skader og lidelsar, rehabilitering, miljøarbeid,
smittevern og sterilforsyning, rettleiing, admi
nistrasjon og teamog
prosjektleiing.
Dei aller fleste som tek fagskoleutdanning i
helsefag, har ei grunnutdanning som helsepersonell.
Det er mogleg å bli tatt opp som student
til fagskoleutdanning på grunnlag av realkompe
tanse. Ein kan ikkje få autorisasjon som helsepersonell
etter gjennomført fagskoleutdanning
viss ein ikkje har ei godkjent grunnutdanning.
Det er fagskolane som søkjer Nokut om godkjenning
av fagskoletilbod basert på skolens
studieplan. Nasjonalt utval for fagskoleutdanning
i helseog
oppvekstfag (NUFHO) utarbeider
«nasjonalt anbefalte planar» som skolane kan
byggje sine tilbod på. I NUFHO deltek arbeidslivspartane
og representantar for dei offentlege
og private tilbydarane.
Per i dag finst det rundt tolv anbefalte planar
som er retta mot helsepersonell med utdanning
frå vidaregåande nivå – primært helsefagarbeidarar.
Helsedirektoratet har finansiert
utvikling av fagskoleutdanning i helsefag via øyremerka
midlar på statsbudsjettet. For 2017 var
fagskoleutdanning sørger for dyktige
fagfolk til helsesektoren, og vil
kjelder
Agenda Kaupang (2017):
Samarbeid mellom kommuner
og fagskoler, KS FOu-prosjekt
nr. 164021
Arbeidsforskningsinstituttet
(2017): Helsefagarbeidernes
muligheter for utvikling og bruk
av kunnskaper og ferdigheter
i jobben, Fou-resultat 02:2017
Høst, H., C. Tømte (2016):
Styring og styrking av en
fragmentert sektor – En
evaluering av Nasjonalt
fagskoleråd, Oslo. NIFu.
fagskoleutdanningar har primært vore
samtidig gi grunnlag for lønsauke og utvida
behovet for spesialisering og fagleg
fordjuping. Dei største og mest populære arbeidsoppgåver og ansvar for den enkelte.
tilboda er «Psykisk helse og rus» og
24 pleie i praksis
temahefte-47