KUNNsKapsBaserT praKsIs
Lærende organisasjoner
Førstelektor Grete Oline Hole og høgskolelektor
Katrine Aasekjær har i to ulike studier forsket på
nettopp dette.
– En ting er hva studentene lærer under utdanning,
men arbeidsplassen er også viktig, forteller
Grete Oline Hole.
I samarbeid med sine kollegaer har hun inter
vjuet 22 tidligere mastergradsstudenter om hvor
godt de lykkes med å bruke kunnskapsbasert
praksis på arbeidsplassen sin ett år etter endt
utdanning.
Studentene ga tilbakemelding om at utdanningen
hadde gitt dem nyttige verktøy som de
kunne bruke i arbeidet. Men skulle de få til
endring i praksis, måtte de også jobbe i en
organisasjon som så på seg selv som en lærende
organisasjon som la til rette for endringer.
– Hvis ikke jobben la til rette for det, tok de
ofte med seg kunnskapen og skiftet jobb, sier
Hole.
Den viktige mellomlederen
Katrine Aasekjær har undersøkt om sykepleiere
som tar videreutdanningen i kunnskapsbasert
praksis, lykkes med å ta i bruk metodikken på
arbeidsplassen. Hun er enig med Hole, men
påpeker at det også er noen forskjeller.
– De som tok videreutdanning, skiftet ikke
nødvendigvis jobb selv om de ikke fikk til
endringer. Vi så hvor viktige mellomlederne var.
Studentene var avhengig av at den den nærmeste
lederen forsto hva kunnskapsbasert praksis var
og tilrettela for det på arbeidsplassen, forklarer
Aasekjær.
I samarbeid med sine medforfattere publiserte
hun nylig resultatene fra studien, basert på
intervju med 20 tidligere videreutdanningsstudenter.
Blir endringsagenter
Mastergradsstudentene så i større grad på seg
selv som «endringsagenter» når de kom ut i
praksis. De hadde mange ulike jobber, og en del
av dem satt i lederposisjoner hvor de hadde
handlingsrom til å gjøre endringer. De som ikke
satt i lederposisjoner, meldte at de hadde lært
strategier for å skape dette handlingsrommet.
– Mastergradsstudentene kunne mer om
styringsmekanismene i helseog
omsorgsvesenet.
Hvis ikke jobben la
Denne kunnskapen brukte
de aktivt for å forankre
til rette for endringer,
prosjektene sine hos sentrale
tok de ofte med seg
personer i systemet, poeng
terer Hole. kunnskapen og skiftet jobb.
kilder
Grete Oline Hole, Sissel
Johansson Brenna, Birgitte
Graverholt, Donna Ciliska,
Monica Wammen Nortvedt:
Educating change agents:
A qualitative descriptive
study of graduates of a
Master’s program in evidence
–based practice. BMC Medical
Education, 2016
Katrine Aasekjær, Hilde Valen
Waehle, Donna Ciliska, Monica
Wammen Nortvedt, Esther
Hjälmhult: Management
Involvement: A Decicive
Condition When Implementing
Evidence-Based Practice. World
views on Evidence-Based
Practice, 2016.
Suksessfaktorer
En mastergrad gir mer dybdekunnskap enn en
videreutdanning, men utdanningen er ikke et
mål i seg selv – uansett nivå. Det overordnede
målet med begge utdanningene er at de skal føre
til endringer i praksis som øker kvaliteten og
pasientsikkerheten i norsk helsevesen.
Så hva skal egentlig til for å få utbytte av
kompetansen slik at arbeidsplassen faktisk får til
en kvalitetsforbedring?
– Sjansene er større for å lykkes dersom det er
flere fra samme arbeidsplass som tar utdanningen.
Dersom sykepleieren kommer alene tilbake
med kunnskapen, drukner det lettere i den
daglige virksomheten, forteller Katrine Aasekjær.
– De organisasjonene som sender flere på
utdanning og har en klar strategi for hva de skal
bruke de nyutdannede til, får selvsagt et mye
større utbytte, legger Grete Oline Hole til.
De som hadde videreutdanning i bagasjen,
startet for eksempel med å lage fagprosedyrer for
å demonstrere for sine kollegaer verdien av å
jobbe kunnskapsbasert. Dette var måten å
«selge» produktet sitt til arbeidsplassen.
– Vi har funnet mange likheter, men strategiene
de bruker er ulike. Mastergradsstudentene
er mer selvstendige og tar regien selv. Videreutdanningsstudentene
er mer avhengig av at det
står en leder bak og legger til rette, kommenterer
Aasekjær.
Egentlig burde kunnskapsbasert praksis vært
en så viktig del av de helsefaglige grunnutdanningene
at nyutdannet helsepersonell hadde den
kompetansen de trengte for å bruke metoden
aktivt i sitt daglige virke. Der er vi dessverre ikke
i dag, mener de to.
– Vi opplever at høgskolene har ulik kompetanse
og underviser ulikt i kunnskapsbasert
praksis.
Et eget doktorgradsprosjekt ved Høgskolen på
Vestlandet kartlegger nå bachelorstudenters
kompetanse i kunnskapsbasert praksis. Hvordan
lærere integrerer faget i helsefaglige bachelorutdanninger
blir også undersøkt.
temahefte-47