fagLIg INNspILL forskningsbetingelser, muligheter til å utvikle studieprogram på stadig høyere nivåer, og dermed begynne å ligne mer på universitetene. Ledelsen har på sin side et ønske om å heve organisasjonens status, og ønsker dermed at personalet i større grad skal drive akademisk forskning og benytte seg av tradisjonelle aka demiske undervisningsformer. På denne måten er undervisningspersonalet og institusjonen deltakere i gjensidig forsterkende prosesser. Prosessene forsterkes gjennom akkrediterings prosesser (i Norge er det Nokut som har ansvar for disse) som bruker klassiske akademiske kriterier for å bedømme utdanningenes kvalitet. I sum skapes et selvforsterkende akademisk driv. På 1990-tallet kom høyskolereformen, og med den skjedde det en stor omveltning i sykepleierutdanningen. Det faglige målet med reformen var å heve kvaliteten i høyere utdanning og forsk ning. Dette skulle skje ved at institusjonene ble bedre på det de var gode på, og samarbeide med andre på områder de selv sto svakere. Rammeplanen som var gjeldende før innføringen av høyskolereformen, var med vilje formulert vidt for å gi de enkelte sykepleierutdanningene mest mulig frihet. Rammeplanen som ble fastsatt i etterkant av høyskolereformen i 2000, vektla i større grad standardisering. Sykepleierutdanning skulle være sykepleierutdanning, uansett studiested. Spenningen mellom den akademiske og den praktiske orienteringen i sykepleie ble på mange måter forsterket gjennom høyskolereformen, ved at utdanningen ble dreid i en mer akademisk retning. Sykepleierutdanningens rolle som en generalistutdanning ble satt under press, hevdet enkelte, gjennom denne vektleggingen av akademiske tradisjoner. Den treårige sykepleierutdanningen skulle først og fremst utdanne sykepleiere til å utføre praktisk sykepleierarbeid. Den akademiske orienteringen utfordret dette synet. Som et motsvar ble praksisstudiene løftet frem til å ha en tydeligere posisjon enn før, men ble kritisert av dem som mente at forskning og teori var viktig for å utvikle selvstendige og omstillingsdyktige yrkesutøvere. Dreiningen mot det akademiske kom også til uttrykk gjennom innføringen av en felles lov for universiteter og høyskoler, som slår fast at alle høyere utdanningsinstitusjoner skal drive pleie i praksis 31  temahefte-47