Må følges av alle som behandler personopplysninger Det har blitt stadig mer attraktivt å selge eller å dele personvernopplysninger. Og det blir vanskeligere for enkeltmennesker å ha kontroll på hvem som vet hva om oss. Derfor er de nye personvernreglene viktige. De nye personvernreglene som trer i kraft i mai 2018, er den største endringen i den europeiske personvernlovgivningen på over 20 år. Alle som behandler personopplysninger om brukere, egne ansatte, kunder eller andre må følge de nye reglene. Selv om vi har et forholdsvis strengt personvernregelverk i Norge i dag, mener vi i Datatilsynet at de nye personvernreglene gir personvernet i Norge et stort og nødvendig løft. Personvern er viktig for hver og en av oss både i vår rolle som mellomleder, toppleder, ansatt i en virksomhet, elev eller student og som privatperson. Samtidig er det en verdi som er vanskelig å måle og som man ofte ikke ser verdien av før man har mistet den. I en tid der tjenester stadig blir mer tilpasset den enkelte eller personalisert, er den enkeltes til lit til den eller de som behandler personopplysningene, stadig viktigere. Mulighetene som personopplysninger gir, har også økt deres verdi. Det er attraktivt å dele, utveksle eller selge personopplysninger. Samtidig blir det stadig vanskeligere for oss som enkeltpersoner å ha kontroll over hvem som vet hva om oss og hvorfor. Derfor er det nødvendig å sikre at både private og offentlige virksomheter tar sine kunder eller brukere (de registrerte) på alvor. De nye reglene åpner opp for strengere straff for brudd på reglene enn i dag. Dette er et viktig politisk signal om verdien av personopplysninger og personvern. Det offentlige er storforbruker at personopplysninger. I Norge har vi blant annet mange store, omfattende offentlige registre. Mange av opplysningene i de ulike registrene er like. Det betyr både at mange av oss som bor i Norge, må oppgi de samme opplysningene til ulike statlige og kommunale instanser. I og med at så mange statlige aktører har behov for de samme opplysningene, er det både et ønske og et opplevd behov for å gjenbruke data. Ved å samarbeide på tvers av etater og sektorer, kan staten begrense hvor mange ganger den enkelte av oss må oppgi våre opplysninger til staten eller kommunen. Det gjør det også lettere for den enkelte å sørge for at opplysningene om en selv er korrekte. Hver enkelt kan kontrolleres ett sted og gå til kilden for å korrigere feil opplysninger. Mye av innsamlingen av personopplysninger i offentlig sektor er ikke basert på samtykke, men lovhjemmel. Det er for eksempel ikke frivillig å oppgi lønnsopplysninger og alle oppholdsadresser 8  temahefte-48