VeiLedere: Mads nilson (t.h.) og kim Frydenberg har vært veiledere for karl Marius nyseter og Christian Haraldsrud (t.v.) under læretiden i Bymiljø etaten i Oslo. arbeidet tar tid, og nå ser vi resultater, sier Sterner. Fra 2016 til 2017 opplevde man den største økningen i antall læreplasser noen gang. Det kom også tilbakemeldinger fra flere at det tok lang tid fra en bedrift ønsket å bli lærebedrift til den første lærlingen var i gang. Gjerne et halvt år. Det er også et stort informasjonsbehov i norsk næringsliv. Det er fortsatt mange selskaper som ikke kjenner til hvilken kompetanse de kan få gjennom fagog yrkesopplæring, hvilke fordeler det gir å være opplæringsbedrift og samtidig gi unge en viktige utdanning. Som opplæringsbedrift har man noen plikter, men får flest fordeler. – Det er et lederansvar å ha lærlinger kontinuerlig. Om vi skal ha godt kvalifiserte fagarbeidere er bedriftene nødt til å bidra med å være praksiseller lærebedrift, sier Sterner. Et satsingsområde i Samfunnskontrakten er å få flere statlige og kommunale virksomheter til å bli lærebedrift. Ifølge Sterner er KS og Spekter enig i at potensialet er langt større enn dagens antall. I tillegg mener Sterner at offentlig sektor må bli flinkere til å tenke utenfor boksen. Det er ikke nødvendigvis slik at det bare kan rekrutteres helsearbeidere til den sektoren. – Alle sykehus har store driftsenheter, de har mange kontoransatte og en stor ITstab. Da kan man rekruttere elektrikere, IKT servicefag, renholdere og mange andre yrker, sier Sterner. Dette samarbeider Spekter og LO om å få til. En lærling hver hadde vært nok Sterner peker også på utfordringer med hvordan dagens system er satt sammen. Det er ungdommens førstevalg av utdanning som er styrende for hvilke kandidater som trenger læreplass. Sterner mener det bør tas mer hensyn til arbeidsmarkedet og bedriftenes behov. – Jeg mener lokale politikere bør ta mer hensyn til Yrkesopplæringsnemndas råd. Den er satt sammen av lokale parter i arbeidslivet og de bør kunne gi mer treffsikre råd om behovet fremover, sier Sterner. I dag er det også sånn at mange lærebedrifter ikke har lærlinger hele tiden. Totalt har Norge 27 100 godkjente lærebedrifter, men bare 19 800 har hatt lærling det siste året. – Om alle som var godkjent hadde hatt én lærling, ville behovet nesten vært dekket, sier Sterner. I tillegg til Samfunnskontrakten har Kunn 14  temahefte-51