fag i endring 19 like i nærheten. Selv når de forflytter seg hundre meter, tar de dem med istedenfor å gå, ikke kjøre. Når alarmen går teller hvert sekund og hver meter. De går gjennom dagens strabaser bak røykdykkermaskene og får både ros og ris av sjefen. – En undersøkelse fra Sverige viste at brannmenn har oppsiktsvekkende godt arbeidsmiljø, tror dere resultatet ville vært det samme i Norge? – Ja! Lyder det samstemt fra gjengen, som har fordelt seg ved utgangen med brannslanger og kraner slengt rundt overalt. Bue tror at varierte arbeidsoppgaver har mye å si for høy brannmanntrivsel, og følelsen av å gjøre en viktig jobb. – Vi gjør forskjellige ting hele tiden, og dagen er sjelden forutsigbar. Det er ikke bare brannslukking som er oppgaven vår, vi bistår i alle former for akutte ulykker, og har mange ting vi må øve på, sierhanog avslører attoobligatoriske treningsøkter hver dag også inngår i arbeidsdagen. Som tillitsvalgt er han opptatt av at kollegenes arbeidstrivsel, og han medgir at lite offentlig kritikk nok også bidrar til at brannmenn jevnt over liker jobben sin. Bue mener at brannvesenet i dag har en utfordring i forhold til mangfold blant de ansatte, særlig i beredskapsavdelingen. – Jeg håper og tror at den nye utdanningen vil gjøre det lettere for kvinner og etniske minoriteter å nå opp i konkurransen om jobbene. Utfordringen blir å få disse til å søke på den nye brannfagskolen, og det må vi jobbe aktivt for de neste årene, sier han. Brannskoleoppstart i det blå På brannstasjonen i Stjørdal er Bjørn Rønning sjef, i tillegg til å være leder i Norsk brannmannsforum, som også er tilknyttet Fagforbundet. Han hilser også flere kvinner og etniske minoriteter velkomne, og satser på at den nye fagskolen vil bidra til det. Ikke minst fordi man kan søke direkte på grunnlag av fagbrev eller studiekompetanse, uten å måtte være ansatt noe sted først. – Den har vært etterlyst i veldig mange år, men når den starter opp er fremdeles ikke avgjort. Vi ville gjerne fått dette i gang i 2019, som var planen, men nå er det utsatt på ubestemt tid. Det skal snart avholdes et møte med Justisdepartementet for å høre hvor saken står, sier Rønning, som ikke er helt fornøyd med den geografiske plasseringen av skolen. – Jeg hadde håpet at den ble lagt til Trondheim, som direktoratet også foreslo. Men politikerne besluttet å flytte den lenger nord, så da må vi forholde oss til det og håpe på det beste, sier han. Rønning regner med at felles opptakskrav i samme stil som Politihøyskolen, med fysiske tester som er overkommelige for kvinner, vil lokke flere av begge kjønn mot nord. – Dette er snakk om fysiske tester som kvinner som jobber i brannvesenet i dag klarer, så umulige blir de ikke. Men noe fysisk styrke må til i jobben, for det hender det blir tunge løft, sier han. Mye vann, lite brann Tilbake i Kristiansand igjen har brannmennene funnet frem stigebilen som nå står støtt med dekkene løftet opp fra bakken. – Denne går 42 meter til værs, og 37 meter bortover, sier Arild Åteigen, som instruerer kolleger i stigebruk før alle mann ender opp i kurven som går rett opp. Bilen er spesielt innkjøpt for Posebyen i Kristiansand, en gammel, sammenhengende trehusbebyggelse i sentrum uten brannstoppere i mellom som kjapt kommer til å gå opp i røyk på en vindfull dag, hvis ilden får fyr. – Med denne kommer vi inn til kjøkkenhagene i bakgårdene hos folk og får dem ut, sier Åteigen. Posebyen er nemlig bare totre etasjer høy, så hadde stigen kun gått oppover, ville det vært langt ned til dem brannmennene skulle redde. Men i dag går ferden oppover, og ut fra kurven full av brannmenn pøses det ut 10.000 liter vann fra tankbilen like ved, rett ut i havet. – Vi tester utstyret, sier Åteigen. Men like etter går brannalarmen, brannmenn velter ut av kurven før bilene noen sekunder etterpå uler fra kaia og innover mot byen. < Høyere utDaNNINger VÅTTrening: Stigebilen skal testes i øsende regnær ved kaia i kristiansand. Vel 42 meter over bakken, pøses 10.000 liter ut på kort tid. like i nærheten. Selv når de forflytter seg hundre meter, tar de dem med istedenfor å gå, ikke kjøre. Når alarmen går teller hvert sekund og hver meter. De går gjennom dagens strabaser bak røykdykkermaskene og får både ros og ris av sjefen. – En undersøkelse fra Sverige viste at brannmenn har oppsiktsvekkende godt arbeidsmiljø, tror dere resultatet ville vært det samme i Norge? – Ja! Lyder det samstemt fra gjengen, som har fordelt seg ved utgangen med brannslanger og kraner slengt rundt overalt. Bue tror at varierte arbeidsoppgaver har mye å si for høy brannmanntrivsel, og følelsen av å gjøre en viktig jobb. – Vi gjør forskjellige ting hele tiden, og dagen er sjelden forutsigbar. Det er ikke bare brannslukking som er oppgaven vår, vi bistår i alle former for akutte ulykker, og har mange ting vi må øve på, sierhanog avslører attoobligatoriske treningsøkter hver dag også inngår i arbeidsdagen. Som tillitsvalgt er han opptatt av at kollegenes arbeidstrivsel, og han medgir at lite offentlig kritikk nok også bidrar til at brannmenn jevnt over liker jobben sin. Bue mener at brannvesenet i dag har en utfordring i forhold til mangfold blant de ansatte, særlig i beredskapsavdelingen. – Jeg håper og tror at den nye utdanningen vil gjøre det lettere for kvinner og etniske minoriteter å nå opp i konkurransen om jobbene. Utfordringen blir å få disse til å søke på den nye brannfagskolen, og det må vi jobbe aktivt for de neste årene, sier han. Brannskoleoppstart i det blå På brannstasjonen i Stjørdal er Bjørn Rønning sjef, i tillegg til å være leder i Norsk brannmannsforum, som også er tilknyttet Fagforbundet. Han hilser også flere kvinner og etniske minoriteter velkomne, og satser på at den nye fagskolen vil bidra til det. Ikke minst fordi man kan søke direkte på grunnlag av fagbrev eller studiekompetanse, uten å måtte være ansatt noe sted først. – Den har vært etterlyst i veldig mange år, men når den starter opp er fremdeles ikke avgjort. Vi ville gjerne fått dette i gang i 2019, som var planen, men nå er det utsatt på ubestemt tid. Det skal snart avholdes et møte med Justisdepartementet for å høre hvor saken står, sier Rønning, som ikke er helt fornøyd med den geografiske plasseringen av skolen. – Jeg hadde håpet at den ble lagt til Trondheim, som direktoratet også foreslo. Men politikerne besluttet å flytte den lenger nord, så da må vi forholde oss til det og håpe på det beste, sier han. Rønning regner med at felles opptakskrav i samme stil som Politihøyskolen, med fysiske tester som er overkommelige for kvinner, vil lokke flere av begge kjønn mot nord. – Dette er snakk om fysiske tester som kvinner som jobber i brannvesenet i dag klarer, så umulige blir de ikke. Men noe fysisk styrke må til i jobben, for det hender det blir tunge løft, sier han. Mye vann, lite brann Tilbake i Kristiansand igjen har brannmennene funnet frem stigebilen som nå står støtt med dekkene løftet opp fra bakken. – Denne går 42 meter til værs, og 37 meter bortover, sier Arild Åteigen, som instruerer kolleger i stigebruk før alle mann ender opp i kurven som går rett opp. Bilen er spesielt innkjøpt for Posebyen i Kristiansand, en gammel, sammenhengende trehusbebyggelse i sentrum uten brannstoppere i mellom som kjapt kommer til å gå opp i røyk på en vindfull dag, hvis ilden får fyr. – Med denne kommer vi inn til kjøkkenhagene i bakgårdene hos folk og får dem ut, sier Åteigen. Posebyen er nemlig bare totre etasjer høy, så hadde stigen kun gått oppover, ville det vært langt ned til dem brannmennene skulle redde. Men i dag går ferden oppover, og ut fra kurven full av brannmenn pøses det ut 10.000 liter vann fra tankbilen like ved, rett ut i havet. – Vi tester utstyret, sier Åteigen. Men like etter går brannalarmen, brannmenn velter ut av kurven før bilene noen sekunder etterpå uler fra kaia og innover mot byen. < Høyere utDaNNINger VÅTTrening: Stigebilen skal testes i øsende regnær ved kaia i kristiansand. Vel 42 meter over bakken, pøses 10.000 liter ut på kort tid.  temahefte-51