fag i endring 20 Som gårdsjente var samvær med dyr, fra katt og kanin til hest og sau, en selvfølge, og de pelskledde krabatene kom til slutt til å dirigere Henriette Jortveit inn på AniCura Dyreklinikk i Sørlandsparken utenfor Kristiansand. – Men det bevisste valget kom egentlig på folkehøyskolen, hvor en venninne tipset meg om dyrepleierutdanningen i Danmark, sier Jortveit som kaller seg praktiker, heller enn teoretiker. – Jeg liker å jobbe med hendene, så dette er perfekt for meg. I begynnelsen må man venne seg til å tørke mye bæsj og spy fra syke dyr, men det er en vanesak, sier hun. I Danmark vanket det mye praksis, og studiet var lagt opp med lange praksisperioder som regelmessig ble avbrutt med ti uker teori på skolen. – Vi lærte mye anatomi og fysiologi, hvordan dyrene fungerer, hvordan man leser adferden til dyr når de er syke og ikke har det bra. Det var ganske teoritungt, men det hjalp å ha praksis å knagge det på, sier hun. For dyrepleier Henriette Jortveit spiller spy og bæsj fra syke dyr liten rolle i yrkeshverdagen hennes. Hun har alltid visst at hun skulle jobbe med dyr. Selv har hun fagskoleutdannelse fra Danmark, men i framtida kommer hennes kolleger fra Nord universitet i Bodø med bachelorgrad i baklomma. Tekst og foto: SIAN O’HARA dyrenes sykepleier arBeidSHUnd: Ovnsrøret til Henriette Jortveit er alltid med matmor på jobb. når den ikke tråler dyreklinikken jakter er det rådyrjakt som står på programmet hjemme. 20 Som gårdsjente var samvær med dyr, fra katt og kanin til hest og sau, en selvfølge, og de pelskledde krabatene kom til slutt til å dirigere Henriette Jortveit inn på AniCura Dyreklinikk i Sørlandsparken utenfor Kristiansand. – Men det bevisste valget kom egentlig på folkehøyskolen, hvor en venninne tipset meg om dyrepleierutdanningen i Danmark, sier Jortveit som kaller seg praktiker, heller enn teoretiker. – Jeg liker å jobbe med hendene, så dette er perfekt for meg. I begynnelsen må man venne seg til å tørke mye bæsj og spy fra syke dyr, men det er en vanesak, sier hun. I Danmark vanket det mye praksis, og studiet var lagt opp med lange praksisperioder som regelmessig ble avbrutt med ti uker teori på skolen. – Vi lærte mye anatomi og fysiologi, hvordan dyrene fungerer, hvordan man leser adferden til dyr når de er syke og ikke har det bra. Det var ganske teoritungt, men det hjalp å ha praksis å knagge det på, sier hun. For dyrepleier Henriette Jortveit spiller spy og bæsj fra syke dyr liten rolle i yrkeshverdagen hennes. Hun har alltid visst at hun skulle jobbe med dyr. Selv har hun fagskoleutdannelse fra Danmark, men i framtida kommer hennes kolleger fra Nord universitet i Bodø med bachelorgrad i baklomma. Tekst og foto: SIAN O’HARA dyrenes sykepleier arBeidSHUnd: Ovnsrøret til Henriette Jortveit er alltid med matmor på jobb. når den ikke tråler dyreklinikken jakter er det rådyrjakt som står på programmet hjemme.  temahefte-51