Foto: Trond Isaksen Foto: Trond Isaksen Stein guldbrandsen, seksjonsleder Samferdsel og Teknisk. et avgjørende år for fagarbeideren Norge er avhengig av at flere hender og hoder velger yrkesfag. Kan ny tilbudsstruktur sikre framtida, med litt drahjelp fra emneknagger på sosiale medier? 2018 er Yrkesfagenes år, en åpen omdømmekampanje på nett og i sosiale medier for alle som ønsker å løfte fagarbeideren. Gjennom emneknaggene #yrkesfag, #mittyrkesfag og #yrkesfagenesår, skal gode historier sys sammen fra hele Norge og inspirere flere unge til å velge yrkesfag. Det framtidige behovet for fagarbeidere er stort. Skal vi få de unge til å ta ansvar for den delen av arbeidslivet som utgjør ryggraden i det norske samfunnet, må det sikres flere læreplasser. Forrige høst vedtok Fagforbundet å jobbe for lovfestet rett til læreplass og bidra til å følge opp samfunnskontrakten for flere læreplasser. Det er målsetninger vi står fast ved. Men Fagforbundet klarer det ikke alene, og det er opp til myndighetene å legge til rette for at antallet læreplasser økes, både i kommunal, statlig og privat sektor. Minst like viktig er det at elevene får relevant fagopplæring i et godt undervisningsmiljø og at de fullfører fagbrevet. «Det å velge et yrkesfag er ikke noe som stopper etter læreperioden, men noe du kan bygge videre på. Jeg kan love at regjeringen vil fortsette å løfte yrkesfagene», sa Kunnskapsdepartementets utsendte ved lanseringen av Yrkesfagenes år i Trondheim i januar. Det er et diffust løfte, med tanke på hvor konkret regjeringens representant kunne vært. I år gjennomføres nemlig store endringer i tilbudsstrukturen for yrkesfagene, som skal tre i kraft skoleåret 202021. Den nye tilbudsstrukturen er resultat av et samarbeid mellom arbeidslivets parter og Utdanningsdirektoratet, gjennom de faglige rådenes arbeid med utviklingsredegjørelsene 2015/2016. Antall utdanningsprogram utvides og nye programområder skal utformes. Enkelte utdanningsprogram har hatt lave søkertall i flere år, spesielt hvor VG1 skal favne om mange fag. Likevel går ikke nødvendigvis antall avholdte fagprøver ned. Elever velger i stedet å søke seg til private tilbydere med et mer spisset tilbud mot yrket de er interesserte i. Et eksempel er frisørbransjen, som du kan lese mer om på side 32. Med få søkere, legges det offentlige skoletilbudet ned flere steder. Målet er at de nye, smalere fagene igjen skal gjøre det offentlige tilbudet mer attraktivt, og lekkasjen til de private tilbyderne demmes opp. Men, regjeringen har også nedsatt midlertidige utvalg som inkluderer bransjeorganisasjoner som ikke er forankret i partssystemet. Vi frykter at partene i arbeidslivet som fageiere kan miste noe av styringen på fagog yrkesopplæringen. Dette undergraver trepartssamarbeidet. Når store endringer skal gjennomføres må prosessen styres av de som kjenner arbeidslivet best. Sist men ikke minst: «Fagbrev på jobb» ble vedtatt i Stortinget 24. mai som et alternativ til praksiskandidatordningen. Med de samme faglige krav til fagbrev, er ordningen ment for personer som allerede er i jobb, og vil kreve en samarbeidsavtale mellom arbeidssted, fylkeskommune og den enkelte. Det kan ta tid før det praktiske er på plass, men på sikt er ordningen positiv for medlemmene våre. Arbeidslivet er en viktig læringsarena, og Fagforbundet er opptatt av at alle skal få mulighet til utvikling og livslang læring. Samfunnet og arbeidslivet er i endring, og fagbrev er et av verktøyene for både god kvalitet på tjenester og lønnsmessig uttelling for de ansatte. Fordi folk som går på jobb i kjeledress er like viktige som de som går i dress. 30 fag i endring  temahefte-51