SEKSJONSLEDER POPULÆRT BESØK: Aksjonen har vært inspirerende for de tillitsvalgte. Også medlemmene har vært nysgjerrige når Fagforbundet har dukket opp med nye fjes. F. v. Helge Sporsheim, Gregory Essem, Ingeborg Rødahl og Lisbeth Hansen. Synlig og nært Godt over 100 nye medlemmer. Det er resultatet etter verveaksjonen ved alle sjukehjemmene i Oslo. – Vi har vist at Fagforbundet er til stede, og jeg håper vi har økt stoltheten over forbundet vårt, sier Helge Sporsheim. Fagforbundet Oslo frikjøpte fire tillitsvalgte for å drive vervearbeid på alle byens sjukehjem i seks uker. De tok oppstilling på sjukehjem- met om morgenen og delte ut 3300 matpakker med to brødskiver og invitasjon til å ta kontakt på stan- den seinere på dagen. I tillegg til at ansatte da ble opp- fordret til å melde seg inn i Fag- forbundet, fikk de også infor- masjon om blant annet den nye utdanningen som helsefagarbeider. Vill verver Helge Sporsheim, initiativtaker og primus motor i matpakkeaksjonen, er ikke bare fornøyd når aksjonen passerer 100 nye medlemmer etter 52 arbeidsplassbesøk. – Fornøyd? Jeg er helt vill, sier han entusiastisk. Sporsheim syns det er flott at Fagforbundet Oslo har prioritert denne aksjonen. – Vi kunne ikke gjennomført en slik kampanje hvis ikke fylkesstyret hadde vært villig til å betale både for folk og diverse småting. Vi har en del informasjonsmateriell, og alle vi får kontakt med, får ting og tang fra forbundet. De som lar seg verve, får også en skritteller. I tillegg gir vi bort kortstokker til hvert sjukehjem, opplyser han. 130 nye medlemmer Første del av aksjonen ble avsluttet på Madserud sykehjem i begyn- nelsen av desember. – Mange både her og andre steder meldte seg inn med en gang. Andre, derimot, har tatt imot informasjon og sagt de vil se på det før de bestemmer seg, forteller Sporsheim. Like før jul fikk alle arbeids- plassene derfor nytt besøk fra Fagforbundet. Det endelige resul- tatet av aksjonen ble 130 nye medlemmer. Både gamle og nye medlemmer fikk en penneholder med Fagfor- bundets logo på ved vervegruppas andre besøk. På førjulsvisitten fikk hvert sjukehjem også en blomster- oppsats. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN Stebarnet psykiatri Ved inngangen til et nytt år er det mange rituelle ting vi skal igjennom; blant annet statsministerens nyttårstale. Statsminis- ter Stoltenberg ønsker at vi skal få mer tro på framtida, en optimisme basert på at det er mulig å løse vår tids utfordringer. Verden går framover så lenge vi mennesker har vilje til å skape en bedre framtid, sa statsministeren. Fine ord. Fine ord finner vi også i Pasientrettighetsloven fra 2004. I Norge har alle som blir alvorlig syke rett til nødvendig helse- hjelp. Folk er ikke klar over hvor sterke rettigheter de egentlig har. Det er ikke lenger lov å avvise pasienter fordi man ikke har kapasitet til å behandle dem, eller fordi ventelisten er lang. Psykisk syke mennesker trenger hjelp til å skape en bedre KJELLFRID T. BLAKSTAD «Det er ikke lenger lov å avvise pasienter fordi man ikke har kapasitet til å behandle dem, eller fordi ventelisten er lang.» framtid. De trenger vår optimisme som drivkraft for å makte vegen videre. De trenger å bli sett og anerkjent. Spesialist i psykiatri, Leif Roar Falkum, skrev i oktober om «Den store helsebløffen». Pasientkøer trikses bort i psykiatrien på Østlandet. Det skjer ved at pasienter ikke informeres om rettigheter, ikke tilkjennes rett til hjelp, at frister for behandling overrisskrides og at alvorlig syke får for få terapitimer. NRK melder i desember at reinnleggelser på akuttpsykiatriske avdelinger øker; seks av ti kommer igjen innen året er gått. Hva er det egentlig som skjer? Falkum forklarer det slik; Pasienter tas imot, men avspises med noen få terapitimer. Etter fire–fem møter avsluttes terapien, pasienten er «ferdigbehandlet», takk for fremmøtet, tilbake til fastlegen, vær så god neste! Dersom det da i tillegg er dårlig samordning mellom spesia- list- og primærhelsetjenesten, er det ikke rart at psykiatri er blitt stebarnet i helsesektoren. Statsministeren sa at «Stor lokal stolthet og gode initiativ, frivillig innsats og fellesskap gjør det godt å bo i landet vårt», og det har han nok rett i. Likevel litt malurt i begeret: Det er ikke alt vi kan være like stolt av. Godt nytt år. 46 > Fagbladet 1/2007 fbaargang2007 fbseksjonHEL