TEMA
MENNESKEHANDEL OG SEXKJØP
tert økt vold, kun økt redsel for vold. I sakene fra Sverige viser det seg at det er like mye vold på utemarkedet som på innemarkedet, noe som knuser underjorda-argumentasjonen. Kvinner i prostitusjon i Sverige forteller om økt rettssikkerhet og trygghet når ansvaret blir pålagt sexkjøperen, sier hun.
Mange gateprostituerte
Det er vanskelig å anslå eksakte tall over antall mennesker som er utsatt for menneskehandel. Likestillingseta- ten i Sverige mener det fins omtrent 600 kvinner og mindreårige jenter
som er ofre for menneskehandel i Sverige. ProSenteret anslår tilsvarende tall for Norge til å være 2–3000.
– Jeg har aldri sett så mange gate- prostituerte som på gata i Oslo, sa Thomas Ekman i politiet i Göteborg under en konferanse om menneske- handel i hovedstaden i fjor høst.
Må bryte ned mytene
– Regjeringens handlingsplan er for svak, mener nestleder Gerd Kristiansen i Fagforbundet.
Hun hadde håpet at regjeringen hadde vært tøffere på tiltakssiden i handlingsplanen mot menneskehandel. Kristiansen mener det ligger økono- miske motiv til grunn for at tiltakene for å redusere etterspørselen begrenser seg til informasjonsarbeid rettet mot poten- sielle kjøpere.
– For å kunne kriminalisere sexkjøpe- ren, må et bredt spekter av tiltak være på plass. Et større rehabiliteringsopp- legg som inkluderer utdanning, syssel- setting og andre sosiale hjelpetiltak som kan løfte disse kvinnene ut av prostitu- sjonen, er nødvendig. Men det har selv- følgelig en prislapp, påpeker hun.
Fagforbundet vedtok på landsmøtet i 2005 å gå inn for et lovforbud mot kjøp av seksuelle tjenester og har siden
jobbet aktivt med å fronte dette overfor regjeringen.
– Vi har merket en stor politisk motstand mot dette. Det sier jo litt om holdningene i regjeringen når de define- rer prostitusjon som arbeid.
Fagforbundet definerer prostitusjon som vold mot kvinner og tar i motset- ning til internasjonal fagbevegelse avstand fra tanken om å organisere de prostituerte.
– Her er det er behov for holdnings- endring. Handel med mennesker er blitt et stort samfunnsproblem. Kriminalise- ring gir en signaleffekt om at dette er noe samfunnet ikke aksepterer. Derfor syns jeg det er flott å se at unge gutter i Fagforbundet engasjerer seg i debatten. Det er de unge som kan endre hold- ninger, som kan løfte debatten fra myten om frivilllighet til en diskusjon om menneskeverd.
JAN KJÆRSTAD, forfatter:
– Jeg er selvfølgelig imot sexkjøp. Jeg syns også at man skal kriminalisere det, men er ikke bombe- sikker på dette. Nesten, men ikke helt.
EINAR GELIUS, prest i Vålerenga kirke:
– Jeg har aldri forstått hvorfor noen skal kjøpe sex. Jeg vet ikke om det lar seg gjennomføre å kriminalisere sexkjøp selv om det i utgangspunktet høres ut som en god idé. Det som i dag skjer åpenlyst, vil sannsynligvis gå under jorda med et lovfor- bud. Jeg har mer tro på forebyggende og verdibasert opplysning.
> MENNESKEHANDEL – KRIMINELL MILLIARDINDUSTRI
>
(Engelsk: human trafficking) Utnyttelse av andre mennesker i prostitusjon eller andre seksuelle formål, tvangsarbeid, krigstjeneste i fremmede land eller gjennom fjerning av personens organer. Dette ved hjelp av vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig adferd.
Politi og interesseorganisasjoner har hittil kun dokumentert tilfeller av menneskehandel i Norge tilknyttet prostitusjon.
I 2003 innførte Norge en egen bestemmelse i straf- feloven om menneskehandel. I 2005 ble den første menneskehandelsaken i Norge ført for en norsk domstol.
Den norske loven bygger i hovedsak på FNs konvensjon mot grenseoverskridende, organisert kriminalitet og tilleggsprotokollen om menneske- handel (Palermo-protokollen (2000).
Menneskehandel regnes nå for den tredje største formen for illegal økonomisk virksomhet i verden. Det er en milliardindustri som bare overgås av handel med illegale våpen og narkotika.
Hvert år blir to millioner barn under 15 år og 4 mil- lioner kvinner satt ut på det komersielle sexmarkedet, enten i ekteskap, prostitusjon eller slaveri.
Kilde: Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel, Likestillingssenteret, ROSA-prosjektet, Odin
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
12 > Fagbladet 1/2007
fbaargang2007 fbseksjonKIR