ASKER KIRKEGÅRD Asker kommune i Akershus har fem kirker, men bare en kirkegård. Den betjener drøyt 50.000 innbyggere. I løpet av året skal en ny gravplass tas i bruk ved Østenstad kirke. Det er seks ansatte ved kirkegården, inklusive kontor og renhold. Kirkegården har kiste- og urnegraver, to minnelunder for urner, minne- lund for dødfødte, et gravfelt for andre religioner, en fredet gravlund for Dikemark sykehus og to gravkammer. Kirkegården er på ca. 80 dekar og har ca. 8200 graver. På området er det også et kapell med 170 sitteplasser, båremottak, stellerom og krematorium. Kirkegårdens historie strekker seg tilbake til år 1000 og har gravhauger på utsiden av kirkegårdsmuren som stammer fra vikingtida. Taus kunnskap På nyåret får alle gravferdsforvalt- ninger i landet tilbud om et verktøy for å kartlegge kompetansen til de ansatte. Bakgrunnen er rapporten «Kvalitet og verdighet» fra 2003, som tok for seg gravferdssek- torens kompetansebehov. Rapporten påpekte at om lag 20 prosent av alle kirkelig ansatte jobber med gravferd. Likevel har sektoren vært lite synlig i kirkelig og kommunal tenkning, også når det gjelder utdanning og opplæring. – Rapporten viser at det er liten formell kompe- tanse, men stor realkom- petanse. Den er det viktig å få kartlagt, både for de ansatte selv og for arbeidsgiver, mener rådgiver Trygve Natvig i Fagforbundet. Derfor har han sammen med konsulent Bjarne Kjeld- sen fra KA (Kirkelig arbeids- og inter- esseorganisasjon) utviklet og testet det nye verktøyet på ansatte i Asker kirke- gårdsenhet. Mekker bil og lar gresset gro Skjemaet består av to deler. Den ene registrerer arbeidsoppgavene; for eksempel graving og sikringsarbeid. Den andre delen tar for seg bevissthet om og papirer på hva den enkelte faktisk kan noe om. Dagfinn Holte er daglig leder av Asker kirkegårdsenhet. Han ser fram til dette hjelpemiddelet. – Fagarbeiderne her kan mye uten at jeg tenker så mye over det til daglig. Jeg tror heller ikke de ansatte alltid vet at de kan så mye som de faktisk kan. På spørsmål om eksem- pler, nevner han kunn- skap om å reparere maski- nene, tining og sikring av graver og kunnskap om at gresset blir ødelagt hvis man kutter under delings- punktet. – Trodde du vi lar gres- set være i denne høyden fordi vi er late, spør han og smiler. – Det er nok de late som kutter gresset for lavt med fare for at det tørker ut og gir grobunn for mose. For store og små Holte tror at kartleggingsskjema er godt for både store og små arbeids- plasser. Det er godt å få skrevet ned kompetansen. – Her er vi såpass mange at det er til god hjelp å systematisere hvilken kunnskap vi har dekket. Men vanligvis er kirkegårdsarbeidere spredt på mange gravplasser og kirker, og da vet ikke kirkevergene hvilke ressurser som fins. I tillegg til å bevisstgjøre ansatte om egne kunnskaper, blir også lederne klar over og får synliggjort kompetansen staben har – og ikke har, mener Holte. VIDT SPEKTER: Kirkegårds- arbeideres oppgaver strek- ker seg fra kremering og stempling – til beplantning og samtaler med sørgende. Fagbladet 1/2007 > 31 fbaargang2007 fbseksjonKIR