– Hvorfor hører ikke dette hjemme i naturen? spør Jorunn E. Kristiansen. Barna i Langløkka barnehage har funnet en plastpose og en flaske slengende i skogen. Et kor av barnestemmer: – Det er søppel! – Ja, og sånt søppel blir ikke borte i naturen heller. Men denne kongla blir borte. Hva skjer med den? lovverket for at verneombud kan ta et slikt ansvar, men i Nedre Eiker gjør man det likevel. På frivillig basis. Kjempestort, men... – Hva har lille jeg, lille Langløkka, å si i den store sammenhengen? Det blir veldig stort og globalt, sier styrer Arnfinn Mikaelsen. Langløkka barnehage er en av virk- somhetene som skal gå foran i kommunens miljøprosjekt. Helt hva han begir seg ut på, er styreren ennå ikke sikker på. Men han vil gjerne være med å gjøre det som kan gjøres. – Jeg tror hele samfunnet har fått en vekker i forhold til global oppvarming. Vi må begynne med holdningsska- pende arbeid, gjerne med barna på Langløkka, mener Mikaelsen. Sammen med verneombudene i en håndfull andre kommunale virksom- heter skal Jorunn E. Kristiansen gå foran i kommunens miljøsatsing. De skal kurses i hvordan de kan ta miljø- hensyn i arbeidet. Senere skal kunn- skapen spres til flere. Åtte timer av 40-timerskurset nye verneombud går gjennom skal settes av til miljø- spørsmål. – Det er viktig at vi får den opp- læringen vi trenger for å gjøre denne jobben, sier verneombud Jorunn E. Kristiansen. – Den blir til jord! – Og steiner fra mandarin blir til planter! – Men hva hvis jeg kaster et bananskall på bakken da? lurer Jorunn. Nå blir barna mer usikre. – Ja, sier flere. – Nei, sier en. – Noen kan skli på det. – Men hvis man kaster det i komposten, er det greit. Status og kompetanse – Jeg tror statusen til verneombudene vil stige i takt med at de får økt kompetanse, mener miljøvernrådgiver Per Bjørnar Knudsen i nabokommu- nen Lier. Han er spent på forsøket i Nedre Eiker. Fem kommuner i områ-    > Fagbladet 1/2007 > 15 fbaargang2007 fbseksjonKON