viktigst ansvaret, burde yrkestittelen vår være driftsoperatør eller driftsteknisk leder for dem som har et overordnet ansvar. Hvis vi fikk et fagbrev på plass, kunne vi ha driftsteknisk operatør med og uten fagbrev, sa Johansen. Han understreket samtidig at tittelen vaktmester er en tittel knyttet til lønn i tariffavtalen, og at en eventu- ell formell endring må være noe som må skje i hovedtarifforhandlingene. Men det er samtidig ingenting i veien for å endre tittelen lokalt – uten å knytte endringen opp mot lønn. Å få et fag godkjent under lov om yrkesopplæring er imidlertid ingen kjapp og grei jobb. Den nye kunnskapsreformen i skolen skal etter planen føre til færre fagbrev, samtidig som alle arbeidstakerorganisasjonene som har medlemmer i yrket og tariff- motparten må være enige om inn- holdet i faget. som ligger foran oss, sa Juned Aktar, rådgiver i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk. – Derfor er det viktig at vi har medlemmene i ryggen. Uten den støtten blir dette meget vanskelig, sa Ragnar Johansen. Fagskoleopplæring Etter at arbeidsgiverorganisasjonen KS sa nei i fjor sommer, begynte også seksjonsadministrasjonen og faggruppa å arbeide med en annen mulighet til utdanning og faglig oppdatering av vaktmesteryrket. Det er innledet et samarbeid med fagsko- len i Horten med tanke på en fagsko- leopplæring for driftspersonell/vakt- mestere. På spørsmål fra salen om hva faggruppa mener er den viktigste satsingen, svarte Johansen at det ene alternativet ikke utelukker det andre. – Vi arbeider parallelt med både fagbrev og fagopplæring. Fagut- danningen som en del av videre- gående skole blir for de unge, mens fagskoleopplæringen vil være et alternativ for dem som har arbeidet som vaktmestere enn stund, sa lede- ren for faggruppe 1 for vaktmestere. – Dere betyr mye for framtidas miljø Dag A. Høystad i Naturvernforbundet er skremt over hva den globale oppvar- mingen kan gjøre med kloden vår, og han mener driftsoperatører og vaktmes- tere har en viktig oppgave i å begrense klimautslippene mest mulig. Høystad er fungerende fagsjef i Norges naturvernforbund, som er en av Fagforbundets samarbeidspartnere. Han er glad for at regjeringen har tatt inn lavenergihus i Soria Moria-erklæringen, og mener vi nå har en historisk sjanse til å redusere behovet for strøm her i landet. – Hvis vi skjerper byggeforskriftene våre i forhold til energibruk, kan vi fram til 2015 spare energi tilsvarende minst ett gasskraftverk. Det vil ikke koste samfunnet noen ting, det vil være smart for næringslivet, og det vil ikke ha noen negative effekter for miljøet, sa han. – Men lavenergibygg og stadig større satsing på varmepumper, fjernvarmean- legg og varmegjenvinning, kommer til å kreve driftsoperatører med gode kunn- skaper om hvordan anleggene skal drives mest mulig effektivt. – Det er her dere kommer inn. Her har dere en viktig jobb å gjøre, sa Høystad. Flere fra salen hadde ideer om hvor- dan de kan bidra til å spare energi, blant annet med følere som skrur av varmen når vinduet åpnes. Felles for mange av tiltakene er at de koster penger, og dermed vendes tommelen ofte ned fra enten administrasjon eller politikere. – Bruk økonomenes eget språk, oppfordret vedlikeholdstekniker i Larvik, Jarle Sjølys. Han forteller at de har fått hjelp til å sette opp regnestykker over hva kommunen kan spare over tid ved å investere i bygningsautomatikk, og det har bidratt til å åpne øynene på dem som sitter på pengene. Dag A. Høystad, fagsjef i Natur- vernforbundet. > VEIEN TIL FAGBREV • Faggruppa må bli enige om hva faget skal inneholde. • Det faggruppa er enige om må tas med inn i en diskusjon med de andre tariffpartene. Alle, både arbeidstaker- og arbeidsgiverorga- nisasjoner, må være enig om fagets innhold. • Før en søknad til departementet om å ta faget inn som en del av den videregående opplæringen, må det også dokumenteres at det kan skaffes nok lærlingplasser. – Det er med andre ord en stor jobb Fagbladet 1/2007 > 31 fbaargang2007 fbseksjonSAM