AKTUELT Langt til skolebenken Dette skulle programmet ha tatt høyde for, men barrierene var større enn man trodde. – En viktig del av problemet er at finansieringen ikke er i boks, sier Mette Henriksen Aas, leder i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst. – Er du lavlønnet barnehageas- sistent eller renholder i 50 prosent, har du dårligere råd til å finansiere egen utdanning enn om du er høytlønnet, sier hun. Tekst: MONICA SCHANCHE Statlig satsing skulle gi lavt utdannede arbeidstakere etter- og videreutdanning. Det har ikke lyktes. Det er de allerede høyt utdannede som har benyttet seg av det såkalte Kompetanseutviklingspro- grammet (KUP) som har kostet staten 400 millioner kroner. LO var tungt involvert i prosjek- tet som skulle få flere lavt utdan- nede til skolebenken. – Målgruppen var hele arbeids- livet, og vi håpet på en fordeling som var tilnærmet lik den sammensetningen av høyt utdan- nede og lavt utdannede som vi finner der, sier Nina Tangnæs Grønvold, spesialrådgiver i LO, til Dagsavisen. Hun konstaterer at resultatene viser at programmet ikke var i nærheten av målet. – Vi må jobbe mer målrettet for å motivere og rekruttere andre deler av arbeidslivet også, sier hun. Unge ledere ødelegger dagen din Han er ung og god på det han gjorde før han ble leder. Men han har ikke den minste peiling på det å være sjef. Det danske Arbejdsmiljøinstituttet slår fast at unge mennesker som blir til ledere, ofte gjør mer skade enn gagn på arbeidsplassen, ifølge Tidsskriftet Arbeidsmiljø. De uerfarne, unge lederne har ikke begrep om hvordan de skal lede og fordele arbeidet. De ødeleg- ger rett og slett det psykiske arbeidsmiljøet på grunn av sin manglende erfaring med å lede andre mennesker. Stoppeklokke-sjef Arbejdsmiljøinstituttet har sett spesielt på utvalgte kundesentre i Danmark. Analysen avdekker at de unge blir kastet ut i mellomleder- jobber uten utdannelse og erfaring. Når de går på trynet i den nye jobben, blir de flyttet. Så kommer det nye til som gjør akkurat de samme feilene. Erfaringen fra kundesentrene er at de nye lederne først forsøker å ty til desperate metoder i mangel på noe bedre. Blant annet begynner de å måle tiden ansatte bruker på ulike oppgaver. Til og med tiden de bruker på toalettet. Alt blir målt, veid og tatt opp til diskusjon hver dag. Mangler menneskekunnskap – Det er lett å forholde seg til tall. Lederne er ofte blitt ledere fordi de var gode i den forrige jobben ved kundesenteret, ikke fordi de har spesielle leder- eller menneskelige kvaliteter, sier forsker Ole Sørensen ved det danske Arbeidsmiljø- instituttet. Resultatene fra undersøkelsen er overførbare til mange andre bransjer. I Danmark skal så mye som hver åttende henvendelse til fagforeningene dreie seg om konflikter som er oppstått fordi den nye lederen er helt grønn i jobben. Lær av de gamle De verste lederne er 25–30 år gamle, og mangler både teoretisk og praktisk ledererfaring. – Det kan godt hende at de vet noe om produktet de skal selge, eller måten det skal selges på. Men de vet ikke noe om de basale mellommenneskelige ting, sier arbeidsmiljøkonsulent Svend-Erik Hermansen. Hermansen mener løsningen er å gi de unge lederne en teoretisk lederutdannelse, og så la de følge en moden, erfaren leder tett før de overtar jobben. Tekst: VEGARD VELLE Bestill Fagbladets temahefte om ledelse: www.nettbutikk.biz/fagforbundet «Gi de unge lederne en teoretisk lederutdannelse, og la de så følge en moden, erfaren leder tett før de overtar jobben.» Svend-Erik Hermansen, arbeidsmiljøkonsulent i Danmark 28 > Fagbladet 2/2007 Arkivfoto fbaargang2007 fbseksjonHEL