AKTUELT Flere yrkesfaglærere Privatisering er dårlig butikk BI har regnet seg fram til at privatisering av omsorg er taps- prosjekt for mange kommuner. I et intervju med Kanal 24 sier førsteamanuensis Pål Bertling- Hansen ved Handelshøyskolen BI at mange kommuner taper penger på å privatisere eldreomsorgen, blant annet fordi de feilberegner hva det faktisk koster å privatisere. – Vi har hele tida ment at kommunene ikke sparer noe på å privatisere eldreomsorgen, sier Gerd Kristiansen, 1. nestleder i Fagforbundet. – Privatisering har først og fremst gått ut over kvaliteten. Ved å bygge ned egen kompetanse, kan dessuten kontinuiteten bli borte, sier hun. Tekst: ODD ARNE OLAFSEN, LO Media Innsynsnekt for hjelpe- pleiere Forslaget fra Danmarks innenriks- og sunnhetsminister om innsyns- nekt i de elektroniske pasient- journalene for helsepersonale er stoppet. Statsråden ville at kun leger, jordmødre og sykepleiere skulle ha tilgang til de elektroniske pasient- journalene. Hjelpepleiere, radiogra- fer, ergo- og fysioterapeuter skulle ikke ha innsyn. På hjemmesidene til Danmarks tredje største fagforbund, Fag og Arbejde (FOA), veltet protestene inn. Etter kraftige protester fra FOA, der de mange negative konsekvensene for pasientsikker- heten ble framhevet, er forslaget stoppet.    VeV Landet trenger flere lærere som kan undervise i yrkesfag. Til høsten åpner en ny treårig yrkes- faglærerutdanning – den første i Midt-Norge. Ett års planlegging, og avsatte penger på statsbudsjettet, resul- terer i at 50 nye lærere er klar for undervisning i skolene om tre år. Studiet er samlingsbasert. Det vil si at du kan fortsette i jobb og bo der du bor, og komme til Trondheim seks ganger i året for undervisning. Fem utdanningsprogram Utdanningen fører fram til bachel- orgrad, og er et samarbeid mellom Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Ved oppstart tilbys yrkesfaglærerutdanning for tre utdanningsprogrammer i videregående opplæring: bygg- og anleggsteknikk, helse- og sosialfag og restaurant- og matfag. Fra høsten 2008 håper lærer- institusjonene å kunne utdanne yrkesfaglærere også innen programmene elektrofag og teknikk og industriell produksjon. – Det har vært problemer med rekruttering av lærere innenfor mannsdominerte yrker. For å lykkes må vi satse bredt, forteller den stolte prosjektlederen, Jarle Landro. Større krav til lærerne Å etablere en yrkesfaglærerutdan- ning i Midt-Norge startet i 1998 med en utredning. Kvalitet ble lagt til grunn, og ingen ville starte opp uten friske midler. Nå har ansatte i NTNU, HiST, skolenorge, fagbeve- gelsen og næringslivet jobbet sammen og utviklet fagplaner i alle fem utdanningsprogram. Det ble opprettet en referanse- gruppe for det nye utdanningstilbu- det. Her var mange yrkesgrupper representert, og Torill Indergard representerte Seksjon helse og sosial i Trondheim. Landro forteller at undervis- ningen er skreddersydd målgrup- pen og det å bli yrkesfaglærer. De 12 nye utdanningsprogrammene som trådte i kraft fra høsten 2006, krever sin lærer: – Programmet teknikk og indus- triell produksjon er for eksempel inngangen til over 50 fag som eleven kan velge blant, forklarer prosjektlederen. For å bli tatt opp som student må du ha fag- eller svennebrev og minst to års yrkespraksis innen fagområdet ditt. Les mer på: www.hist.no og www.larer.ntnu.no Tekst og foto: HEIDI STEEN STOLT: Prosjektleder Jarle Landro ved NTNU gleder seg til at yrkesfaglærerut- danning endelig starter opp i Midt- Norge fra høsten av. Fortrolig info lett tilgjengelig Ansatte ved Akershus univer- sitetssykehus (Ahus) nekter legene å journalføre opplys- ninger når de selv er syke. Årsaken er at personvernet ved helseforetaket er for dårlig. Dette kommer fram i en tilsyns- rapport som ble utarbeidet av Helsetilsynet i Oslo og Akershus, Statens helsetilsyn og Data- tilsynet etter en kontroll av helse- foretaket i sommer. I hovedsak kan enhver lege og sekretær slå opp i enhver journal ved helseforetaket uten at man har en reell mulighet for å oppdage et tilfeldig uautorisert oppslag i journalen. Dette med mindre pasienten er ansatt ved helseforetaket eller er en kjent person, heter det i Helsetilsynets rapport. Datasystemet er ikke tilpasset en organisering der helseperso- nell arbeider på tvers av post, seksjon og avdeling. I tillegg fungerer etterkontrollen av hvem som har slått opp i journalene, for dårlig. Liknende forhold er tidligere påpekt ved Helse Bergen HF. Ifølge rapporten er det grunn til å tro at de elektroniske journalene er for dårlig sikret også ved andre sykehus som benytter pasient- datasystemet dips. Det gjelder Sykehuset Østfold HF, Sykehuset Asker og Bærum HF og Aker universitetssykehus HF. Tekst: VEGARD VELLE Fagbladet 2/2007 > 29 fbaargang2007 fbseksjonHEL