Ikke nok med iplos Iplos alene gir ikke et riktig bilde av hjelpebehov hos brukere med kognitiv svikt. Registreringen må derfor suppleres med andre verktøy. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN Alle kommuner ble i fjor pålagt å innføre iplos (individbasert pleie- og omsorgsstatistikk). En gruppe fagpersoner i Hamar kommune undersøkte på forhånd om iplos-regis- treringen synliggjør det reelle hjelpe- behovet hos hjemmeboende brukere med kognitiv svikt (erkjennelses- messig svikt). – Vi sammenliknet prosedyren ved iplos-registrering med de rutinene som følges ved kartlegging av demens, opplyser Elin Lillehovde, geriatrisk sjukepleier og prosjektleder. Lille- hovde var tidligere demenskoordi- nator i Hamar, men arbeider nå ved Sykehuset Innlandet, Sanderud. Andre verktøy • Prosjektgruppa i Hamar benyttet fire kartleggingsskjemaer for å kart- legge brukernes behov for hjelp. • RDRS-2 (Rapid Disability Rating Scale-2) brukes i intervju av pårø- rende for å gi et bilde av ferdigheter og problemer med daglige aktiviteter. • Spørreskjema til pårørende (IQ-kode) for å sammenlikne kogni- tive ferdigheter nå og for ti år siden. • Ved hjelp av KDV (klinisk demens- vurdering) som måler mental svikt og fastsetter grad av demens og kognitiv svikt. • NPI (Neuropsychiatric Inventory) er en rekke spørsmål om atferds- messige og psykiske symptomer ved demens. Iplos avdekker ikke alt En av konklusjonene i undersøkelsen er at verktøy for bruk ved kartlegging og utredning av demens synliggjør mye som en iplos-registrering ikke avdekker. – Mens 41 prosent av de 76 brukerne som deltok i undersøkelsen, hadde en demensdiagnose, var det hele 92 prosent som ifølge vår kart- legging hadde en kognitiv svikt, sier Lillehovde. Hun mener derfor at hukommelsesssvikt og iplos alene ikke er noen god kombinasjon. – Eldre brukere med kognitiv svikt ønsker ofte å fremstå som selvhjulpne uansett hjelpebehov, forklarer prosjektlederen. – En annen feilkilde ved bruk av iplos kan ifølge Lillehovde være at variabelen hukommelse også skal registrere orienteringsevne. Hjelpe- behovet er forskjellig ved svikt i hukommelse og svikt i orienterings- evne. Prosjektgruppa i Hamar mener utfordringen for kommunene er å finne fram til brukbare verktøy i tillegg til iplos. De forslår derfor en fast prosedyre når en iplos- registrering viser endring eller svikt i hukommelsen: En pårørende- samtale for kartlegging av situasjonen og for å knytte kontakt for videre samarbeid pluss et spørreskjema GRUNDIG: – Svikt i hukommelsen krever bedre kartlegging enn iplos kan gi, mener Elin Lillehovde. til pårørende for å kartlegge forskjeller i kognitive ferdigheter før og nå. – I tillegg trengs en systematisk bruk av skjema som for eksempel RDRS-2 for å kartlegge funksjons- nivå og hjelpebehov, mener Lillehovde. Iplos ble endret Sosial- og helsedirektoratet måtte til slutt endre Iplos-registreringen etter press fra brukere og tjenesteytere. Etter press fra blant andre Norges Handikapforbund, Fagforbundet og enkelte kommuner har Sosial- og helsedirektoratet nå forandret veilede- ren for pleie- og omsorgsregistre- ringen (iplos). Formuleringer som tidligere var krenkende gjennom sin detaljerte, intime og personlige stil, er nå endret slik at spørsmålene tar utgangspunkt i tjenestemottakers behov for assistanse. Lars Ødegård, generalsekretær i Norges Handikapforbund, betegner endringene som et positivt første skritt, men understreker at det viktig- ste gjenstår: Å utvide iplos med spørs- mål som handler om assistanse til å kunne delta aktivt i samfunnet. KES Les mer på www.nhf.no Fagbladet 2/2007 > 41 fbaargang2007 fbseksjonHEL