FOKUS slapp». Snakket pleierne om den non-verbale kommunikasjonen, men glemte å skrive denne selv- sagte kunnskapen ned? Eller ble pasientens non-verbale kommu- nikasjon oversett? Under de muntlige formiddagsrapportene kan skriftspråket være pleiernes hukommelse, og gi konkrete føringer på at sykepleiefaglige prioriteringer blir diskutert og ajourført. Her ser vi at sykepleie- faglige overveielser går i glem- meboka. Måten vi snakker om teknolo- gien på skaper ulike forestil- linger. Denne påstanden kan eksemplifiseres i metaforen «pasientnær teknologi» som strategiplanen bruker og define- rer. På sikt kan denne språk- bruken gi teknologien fortrinn framfor mennesket, for den er jo «pasientnær»; underforstått teknologien «forstår» og er «nær» pasienten. Kanskje går det så langt som at teknologien tar over for pleiernes pasient- nære arbeid? I feltarbeidet fikk jeg en fornemmelse av at for en av pleierne så var den stasjo- nære pc-en noen ganger et tilfluktssted bort fra pasienten. I FELTAVDELINGEN var det ikke utviklet gode strukturer for bruk av teknologien. I tillegg til det som alt er nevnt, så var det ikke avsatt tid for pleierne til verken å lese eller skrive på pc- en. Flere pleiere ga uttrykk for at teknologien var et ekstraarbeid i tillegg til alle andre krav. Imid- lertid ga sykepleierne og noen av hjelpepleierne uttrykk for at teknologien ga bedre informa- sjonsflyt. I IKT-planen står det at «Arbeidsgivere har planer for og gir opplæring og oppfølging som omfatter IKT, ved nyan- settelser og for oppdatering av eksisterende personale». Dette er et av få punkt som tydelig trekker inn arbeidsgivere. Arbeidsgiverne er sentrale og avgjørende i rammene som settes. I denne undersøkelsen var sykepleierne individualistene og idealistene, og de satte ikke eget arbeid inn i større sammen- henger. Hjelpepleierne og assi- stentene derimot var kollektivt orientert, og spesielt hjelpeplei- erne satte ord på rammebeting- elser som hadde innflytelse på arbeidet deres. Imidlertid var det ingen som hadde gått videre med frustrasjonene sine verken i organisasjonen eller i fagfor- eningene. Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt INNFØRING AV datateknologi medfører endringer i pleiernes språkbruk både muntlig og skriftlig. Det som er tatt opp her, viser at uheldige praksiser, som verken tjener pasientene eller pleierne, kan vedvare og/eller oppstå dersom en, for det første ikke vier språkbruken oppmerk- somhet, og for det andre unn- later å regne med alle pleiere i opplæring og vedlikeholds- kursing. Neste strategiplan bør i tyde- ligere grad trekke inn sammen- henger som kan tenkes å ha innvirkning på bruk, utvikling og konsekvenser av IKT i pleie og omsorgssektoren. Kanskje er det en ide innenfor eldre- omsorgsfeltet at flere fagfor- bund samarbeider i videre ut- forming av strategiplan for bruk av IKT? Fagbladet 2/2007 > 45 fbaargang2007 fbseksjonHEL