FOKUS NAV kan bli en vellykket reform dersom partene evner å samarbeide for å løse de velferdsmessige utfordringene samfunnet står overfor. Det er også en risiko at økonomiske hensyn og styringsbehov gjør reformen til en maktkamp mellom stat og kommune. > RANDI RØVIK Rådgiver i samfunnspolitisk enhet i Fagforbundet Ulik kompetanse blant de ansatte fra sosialkontor, arbeidskontor og trygdeetat er en styrke når skjønn og regel- styrte tjenester og ytelser skal forenes til et mer hensikts- messig og brukerrettet tilbud. Bedre løsninger eller maktkamp? 36 > Fagbladet 2/2007 ARBEIDET MED NAV-reformen er en av de store organisasjons- messige og politiske utfordring- ene framover. Bakgrunnen for reformen er det store antallet mennesker som står utenfor arbeidslivet og manglende samordning i forvaltningen av våre velferdsordninger. Det er en omfattende reform med store forventninger til resultatet, men også krevende for alle innvol- verte. Reformen berører sosialtje- nesten i alle kommuner, statens ansvar for arbeid og trygd, 16.000 ansatte i stat og kommune, og den har betyd- ning både for de skjønnsmes- sige og regelstyrte velferds- tjenestene til hele befolkningen. Nærmere 800.000 personer i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet og mottar ulike trygdeytelser til sitt livsopphold. NAV-reformen er en av de stør- ste velferdspolitiske satsingene som skal bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet, og ivaretar et høyst nødvendig behov for bedre samordning av kommunale og statlige tjenester. Partenes evne og vilje til i felles- skap å løse velferdsmessige utfordringer som manglende inkludering, fattigdomsproble- matikk og utstøting fra arbeids- livet, vil være avgjørende. Spørsmålet er om reformen gir NAV-kontorene makt til å foran- dre og løse utfordringene vi står overfor, eller om økonomiske hensyn og styringsbehov gjør reformen til en maktkamp mellom stat og kommune. REFORMEN GIR kommune- sektoren en naturlig og betydelig rolle i utviklingen av velferds- forvaltningen. Partnerskapet mellom stat og kommune skal gi en felles offentlig velferdsfor- valtning med lokale NAV-kon- torer i landets kommuner, hvor partene har stor handlefrihet med hensyn til organisering og innhold. Partnerskapsavtalen skal da også omfatte bestem- melser om lokalisering, utfor- ming, organisering, ledelse og drift av de lokale kontorene, hvilke kommunale tjenester som skal inngå og hvordan kontoret skal samhandle med brukerne og kommunenes øvrige tjenestetilbud for å nå målene for reformen. Dette gir grunnlag for en unik samordning med kommunale ansvarsområder og tjenester som bosetting, helsetjenester, utdanning, næringsutvikling og integrering av innvandrere, og vil gi velferdsforvaltningen et utvidet tiltaksregister i arbeidet med de ulike målgruppenes behov. I motsetning til en oppsplittet tiltakskjede, vil økt kommunalt ansvar ha stor betydning for bistanden til de vanskeligst stilte. I den forbindelse er det rele- vant å nevne at det per i dag er cirka 40 prosent av sosialhjelps- mottakerne som får sosialhjelp i tillegg til lønn og/eller andre trygdeytelser, noe som tilsier at det er et omfattende behov for andre virkemidler enn struktur- endringer alene. Organiseringen av tilstøtende tjenester som helse, pleie og omsorg, avlast- ning, praktisk og økonomisk boligbistand, medisinsk rehabi- litering, dagtilbud med videre har stor betydning for samord- ningen av tiltak for brukere med sammensatte behov. Behovet for samlokalisering, felles mottak og avklaring av ansvarsforhold er og var således til stede uavhengig av reformen. fbaargang2007 fbseksjonKON