SYKEHUS
TEMA
I Nedskjæringer II
«Det hypermoderne, nye isolatet på Ullevål universitetssykehus vil ikke bli tatt i bruk på minst et år på grunn av nedskjæringer.
Stemningen var stor da Kong Harald åpnet det avanserte isolatet på Ullevål i okto- ber i fjor. Nå står senteret tomt. På dørene blinker lys som viser om trykket i rommet er korrekt, og langs veggene står det stablet teknisk utstyr som ikke er pakket ut. På de
nye sengene er plasten fortsatt på. Isolatet til en prislapp på 250 millioner kroner, er bygget for å håndtere pasienter med de aller mest smittsomme sykdommene. Her er det ingen pasienter, leger eller sykepleiere.
– Det er tragisk, men vi har rett og slett ikke penger til å drive isolatet. De avanserte maskinene står ubrukt, sukker Tove Strand, administrerende direktør ved Ullevål.»
Aftenposten 1. februar 2007
men bare en liten stund – som å tisse i buksa for å holde varmen. Sterk vekst i helsebudsjetter gir ikke automatisk noen gevinst for pasientene. Når nye helsekroner settes inn i sykehusene, går mesteparten til de ansatte. Jo mer utdannet helsepersonellet er, desto mer kravstore blir de. Ved alle kors- veier har de norske legene vært flinke til å forhandle og til å ta mest av kaka. Det er også viktig å være bevisst på at mer ressurser til helsetjenesten vil måtte gå ut over andre samfunnssektorer som kanskje bidrar vel så mye til folkehelsa som helsetjenesten. Dess- uten er det et spørsmål om hvor mye penger vi i anstendighetens navn kan bruke på egne helsetjenester mens befolkningen i mange andre land ikke har tilgang til de mest grunnleggende tjenestene.
Libak: Det har vært krav om å drive i økonomisk balanse før sykehusreformen også, selv om det nok aldri har blitt tatt helt på alvor. Så har det vært foreslått mange tiltak, og mange av dem har ikke blitt gjennomført. Noen få, fordi helseministeren har grepet inn, men mange har ikke blitt gjennomført likevel. Så fins det noen åpen- bare eksempler på at helseforetakene driver med krisemaksimering, som da St. Olavs hospital ville slutte å operere parkinson- pasienter og fikk oppslag med skjelvende pasienter på tv.
Grund: Spørsmålet om økte skatter må tas alvorlig. Det kan være et bedre alternativ enn egenandeler. Det som skiller Norge fra Sverige og Danmark, er at norske kommu- ner har langt mindre mulighet til å finansi- ere utgifter gjennom lokale skatter. Kanskje ville økt lokal skattlegging revitalisere det politiske lokaldemokratiet?
Fagbladet 3/2007 > 13
«Når de italienske designskoene ikke passer, kjøper vi ikke fotformsko. Vi påpeker at tåen er skjev og
krever den operert.»
Tor Øystein Seierstad
fbaargang2007 fbseksjonKIR