> HVEM AVDEKKER MISLIGHETER Varslere    43,0 % Ved en tilfeldighet    18,8 % Internrevisor    18,6 % Interne kontrollrutiner    15,4 % Ekstern revisor    11,5 % Politiet    1,7 % Kilde: AFCE Report to the Nation on Occupational Fraud & Abuse – 2004 Kommunene lurer seg selv – Et tilbakevendende problem er at de kom- munale enhetene bryter loven om offentlige anskaffelser, sier Frode Jacobsen (bildet), leder av kontrollutvalget i Oslo kommune. Et sentralt grep for å forebygge underslag, er at kommunen følger loven om offentlige anskaffelser. Flere tilbud må innhentes. Da blir det mye vanske- ligere å gjennomføre underslag. Ifølge lederen i kontrollutvalget kan brudd på bestemmelsene få konsekvenser: Risikoen for økonomiske misligheter øker, den manglende konkurransen kan føre til dyrere anskaffelser, kommunen kan få erstatningssøksmål mot seg eller kommunen kan lide tillitstap. – Selv om problemet muligens ikke er omfat- tende, er det nødvendig å bruke betydelige ressur- ser mot korrupsjon og misligheter i offentlig forvalt- ning av hensyn til forebygging og allmennhetens tillit, sier Frode Jacobsen. – Jeg ser på lov om offentlige anskaffelser som et viktig virkemiddel for å bekjempe korrupsjon. Når en på forhånd definerer skriftlig hva en skal ha, er det lettere å etterprøve uregelmessigheter, påpeker revisjonssjef Nina Neset i Nedre Romerike distrikts- revisjon. «En må tørre å tenke tanken om at noen på arbeidsplassen ikke er ærlig.»    Revisor Nina Neset og godkjenner kjøpet, er det kun et tidsspørsmål før mislighet kan skje. Muligheten er i hvert fall stor, hevder Neset. Stikkprøver Kontrollen må også være reell. Hvis den som attesterer ikke sjekker at bestillingen faktisk er i orden, men raskt stempler kjøpet ut, er arbeids- delingen satt ut av spill. Et annet problem er at flere kommuner organiserer en del interne servicefunksjoner sentralt i kommu- nen, for eksempel eiendomsavde- lingen og IKT-avdelingen. Disse ligger langt vekk fra der hvor varene leveres. Den ansatte kan da lett miste følelsen av tilhørighet og kontroll. I så tilfelle er det nødvendig å skaffe et system som avdekker om en betaler for det en faktisk har mottatt. En må gå i dybden og for eksempel gjennom- føre stikkprøver. Regnskapsavdelingen jukser – En oppgave som ikke bør under- vurderes, er regelmessig avstemming av kommunens balanseposter. Rot her kan bety at en mister styringen, på- peker Neset. I tillegg bør det også være reell arbeidsdeling og kontroll ved godkjen- ning av utbetalinger fra kommunenes bankkonto, eller ved håndtering av kontantkasser. – Tidligere fokuserte kommunene på detaljene i budsjettet. Nå er kom- munene mer opptatt av resultatene. En konsekvens er at systemet for internkontroll i dag er mer grov- masket, mener Neset. Når administrasjonene blir svært opptatt av bunnlinjen, risikerer en å miste oversikten over de enkelte postene. Da øker muligheten for underslag. Om det er mer korrupsjon nå enn tidligere, er likevel vanskelig å si, ifølge Neset. Den økte oppmerk- somheten rundt korrupsjon betyr selvsagt at en oppdager flere saker. – Jeg tror den ene saken tar den andre. Når det gjelder vannverkssa- ken, er ikke den ny. Saken har sann- synligvis pågått i tretti til førti år. Svekket internkontroll Hun tror likevel at de siste årenes kutt i kommunenes administrasjoner kan ha svekket internkontrollen. Control- leren blir raskt satt på andre og mer prekære oppgaver. Det blir færre til å gjennomføre avstemminger, og en mister «følingen» med pengestrøm- mene. – Er det en ting korrupsjonssaken i Nedre Romerike har lært oss, er det at internkontrollen ikke bør settes til side, mener hun. Foto: Scanpix 34 > Fagbladet 3/2007 fbaargang2007 fbseksjonKON