FOKUS Holdningsendring hos lederne, planlegging på lang sikt og god tilrettelegging kan sikre at eldre arbeidstakere vil jobbe lenger. Det forutsetter at arbeidsgiverne gir de eldres erfaringskompetanse den status den fortjener. > EBBA WERGELAND Overlege i Arbeidstilsynet Eldres kompetanse og arbeids- kraft kan brukes mye lenger dersom arbeidsgiver legger til rette for det i god tid. Eldre kan og vil 36 > Fagbladet 3/2007 JEG HØRTE EN RÅDMANN – det var forresten en rådkvinne – fortelle om hvordan kommunen hennes hadde fått sine eldre ansatte til å fortsette i arbeid ut over AFP-alder. Det startet med at de la om det tradisjonelle «pensjonistkurset» som alle ble tilbudt ved 55 års alder. Kurset hadde nærmest fungert som en melding om at man var i ferd med å bli for gammel. Nå ble det lagt inn et helt annet budskap i foredra- gene: Kommunen vil gjerne at du skal fortsette i arbeid i mange år. Hva betyr det i praksis for dine planer og din økonomi? De årlige medarbeidersam- talene fikk et nytt punkt for alle over 55 år. Man skulle se på om det var nødvendig å justere arbeidsforholdene slik at arbeidstakeren kunne mestre jobben flest mulig år framover uten å slite seg ut. Dette var ikke minst viktig for mange kvinner. De har ofte yrker der «karrie- ren» ikke automatisk gir lettere arbeid med årene: reinholdere, pleie- og omsorgsyrker, under- ordnet kontorpersonell og barne- og ungdomsskolelærere. ELDRE ARBEIDSTAKERE arbeider like mye som yngre. Det er dem som gleder seg mest til å gå på jobb, og de føler at de mestrer sine arbeidsoppgaver meget godt. Faktisk er det hele 53 prosent av de som har passert 60 som kan tenke seg å fortsette i arbeid etter at de får rett til pensjon. En av tre 50–66-åringer i norsk arbeidsliv tror ikke at de vil orke, eller være friske nok til å jobbe fram til pensjonsalderen (Levekårsundersøkelsen 2003, SSB). Nesten halvparten tror at mindre arbeidsmengde og kortere arbeidstid ville gjort det lettere å fort- kommune tilrettelegge arbeids- forholdene for den eldste gruppen ved å justere jobber etter hvert som stillinger ble ledige, oppgaver ble endret eller i forbindelse med omorganise- ringer. Denne kommunen ga også de eldstes erfaringskompetanse den statusen den fortjente. De ble blant annet mer systematisk brukt som faddere og veiledere for nyansatte. Kommunen trodde på livslang læring, og viste det i handling. Det ble aktivt lagt til rette for kurs- deltakelse og videreutvikling av kompetanse for årsklassene over sette. Mindre fysisk tungt arbeid og roli- gere arbeids- tempo er også viktig for mange. Men hvor mange ledere drøfter arbeidstid og arbeidsforhold med «seniorene», slik de gjorde i rådkvinnens kommune? Takket være langsiktig plan- legging kunne lederne i hennes 55 år. Sist, men ikke minst, ble det gitt person- lige lønnstillegg for hvert år fra 62 års alder, med 10.000 kr per år for full stilling. viktigste, sa «Åtte av ti ledere mener det ikke er nok bemanning til å tilrette- legge for eldre.» Men det aller rådkvinnen, var at vi i handling viste «seniorene» at vi faktisk mente alvor vi sa at vi ønsket å beholde dem. Og vi lyktes over all forventning. Nå velger fbaargang2007 fbseksjonKON