AKTUELT Flere lærlinger Kommunestyret i Rælingen har vedtatt at kommunen skal tredoble antall lærlinger. En kartlegging gjennomført av Fagopplæringen i Akershus viser at Rælingen, med 14.000 innbyggere, ligger langt under målet om én lærling per 1000 innbyggere. Kommunestyret har derfor vedtatt å øke antall læreplasser fra fire til tolv. Ordfører Terje Granerud sier til Romerikes Blad at kommunen vil ta ansvar for at ungdom får læreplasser. Han ønsker også med dette å sikre rekruttering av nyttig kompe- tanse. Arne Løseth, leder i Fagfor- bundet Rælingen er glad for vedtaket. – Det var ungdommen i Fagforbundet Rælingen som tok initiativ til dette, så det er klart vi er fornøyd, sier han til lokalavisa.    KES Stadig flere tar fagbrev Renholderne har mange gode grunner til å utdanne seg. Ifølge forskningssjef Knut Skyberg ved Statens arbeids- miljøinstitutt (Stami) er feil- vask en av de viktigste årsa- kene til at møbler og gulv blir ødelagt. Renholdsyrket blir også stadig mer komplisert, og både antall rengjøringsmidler og forskjellige metoder øker. Stadig flere renholdere tar konsekvensen av dette, og tar fagbrev som renholdsoperatø- rer, skriver Byavisa Trond- heim.    PF Dobbeltstemme ga kommunalt foretak Høyre-ordfører Thore Vestby avgjorde med sin dobbelt- stemme at renholdet i Frogn skal organiseres som et kommunalt foretak. Fagforbundets hovedtillitsvalgt Lill Ann Solli mener et kommunalt foretak (KF) er en løsning som renholderne kan leve med, selv om hun helst hadde sett at renholdet ble en vanlig kommunal tjeneste. – Nå får våre medlemmer arbeidsro etter en turbulent tid med mye usikkerhet. I et kommu- nalt foretak får de samme arbeids- vilkår og den samme ansettelses- tryggheten som øvrige kommunalt ansatte, sier hun. – Dyr løsning Samtidig er Solli bekymret for fram- tida: – Vi har hele tiden ment at et foretak er en mer kostbar løsning enn å ta renholderne tilbake i vanlig kommunal tjeneste. Dette har vi også fortalt politikerne. Opposisjonen ønsket en slik orga- nisering, men flertallet med Høyre, Fremskrittspartiet og Pensjonist- partiet ville ikke høre på oss, sier hun. Hvis etableringen av et KF følger vanlig mønster, vil det være kommunestyret som bestemmer de økonomiske rammebeting- elsene til foretaket, som ut over det kan operere selvstendig med en egen administrativ ledelse. Som regel får et nyetablert foretak en «fredningstid», det vil si at kommunen forplikter seg til å kjøpe foretakets tjenester i en bestemt tidsperiode. Etterpå må foretaket konkurrere med andre selskap om jobbene. Hva kostet det? – Vi syns det er råflott å bruke penger på å bygge opp en ny admi- nistrasjon i et foretak. Dette er jo også bare en annen måte å konkur- ranseutsette renholdet på om noen år. Derfor er vi urolige, sier Lill Ann Solli. Leder i Fagforbundet Akershus, Odd-Haldgeir Larsen, er opptatt av at rådmannen i Frogn skal se på hele prosessen og finne ut hva det har kostet Frogn å konkurranseut- sette renholdet til ISS, som etter en tid måtte si opp kontrakten etter massiv kritikk. – Jeg tror både politikere og administrasjon vil bli overrasket når de får tall på bordet som viser hva dette har kostet, sier Odd-Haldgeir Larsen. Tekst: PER FLAKSTAD Fagbladet 3/2007 > 29 «Dette er jo også bare en annen måte å konkurranseutsette renholdet på om noen år.» Lill Ann Solli, hovedtillitsvalg i Frogn Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2007 fbseksjonSAM