TEMA UØNSKET DELTID ÅLESUND TAR UTFORDRINGEN Uønsket deltid i Ålesund kommune er når en medarbeider: • Jobber deltid. • Ønsker lengre avtalt arbeidstid. • Kan ta til i utvidet stillingsomfang på fire ukers varsel. • Aktivt har gjort noe for å få utvidet sitt stillingsomfang. Kommunen har ikke brukt andre ressurser på dette enn å jobbe konkret i forhold til hovedtariffavtalens bestemmelser. Dette medførte blant annet at hver enkelt virksomhetsleder er pålagt til enhver tid å ha oversikt over hvem av de ansatte som ønsker høyere stillingsbrøk, og å rapportere til kommunens ledelse om hvordan de har tatt i bruk utvidet stillingsomfang når noe har blitt ledig. pengene som oppleves som det viktigste. Hun sukker. – Det verste med å jobbe uønsket deltid, er at man aldri kan planlegge noe. Hvis noen ringer og vil ha meg på jobb på kort varsel, er det bare å slippe det jeg har i hendene, og sørge for å være der. Det er slitsomt. Og frustrerende. Hverdagen har blitt annerledes etter at hun gikk opp i stillingsprosent. Det er blitt roligere, litt mindre stressende. Litt mindre kav og slit. Hun håper likevel fortsatt på full stilling. Og hvis det ikke plutselig dukker opp noen med lengre ansiennitet, får hun kanskje jobben til en kollega som skal gå av med pensjon om et års tid. – Jeg er jo uansett avhengig av å jobbe fullt for å få det økonomiske til å gå opp. Ikke minst er det viktig for meg å ha en høyest mulig grunnlønn i tilfelle noe skjer. Det kan være grunn til bekymring. Flere forskningsrapporter har allerede slått fast at det er de lavlønte som har størst fare for å bli syke av jobben, og bli uføretrygdet. Menn? Like mye som heltid og deltid, like mye som høy og lav lønn, handler dette om menn og kvinner. – Man får ingen menn til å jobbe i TRØST: Den naturtro katten er koselig, men kan ikke erstatte en stabil personalsituasjon. omsorgsyrker så lenge lønna er så lav, sier Østraats kollega, Marit Kristoffersen. Nylig opplevde Østraat at hennes 20 år gamle sønn, med tilsvarende lengde på utdanningen som hun selv, gikk rett inn på samme lønnsnivå som hun har opparbeidet seg gjennom et langt arbeidsliv. – I tillegg til den lave grunnlønna har vi veldig lave kvelds- og helgetillegg sammen- liknet med industrien. Og når ansvaret er så stort? Og når det er klin umulig å få full stilling? Hva slags mann går med på noe sånt? De to hjelpepleierne mener at kvinner har en del å lære av menn. – Menn er flinkere til å stille krav. Vi kvinner får bare dårlig samvittighet, sier de. Kristoffersen overtok Østraats stilling da Østraat gikk opp til 85 prosent. Kristoffer- sen gikk da fra 50 til 59 prosent – etter mer enn 20 år i jobben. Hun ler mens hun rister på hodet. – Det er jo bedre nå, sier hun. – Jeg merker det på lønninga. Og ganske sikkert også på pulsen. Hit og dit, fram og tilbake – Å måtte kive med kolleger om vaktene, gjør noe med arbeidsmiljøet, sier Kristoffer- sen. – Slik som nå, når det er mange som ligger utslått med influensa, er det mye sykefravær, og da blir det en del arbeid. Men andre ganger er behovet mindre, så da kan det lett bli litt kiving. Mens vi snakker, sørger hun for å sitte en 10 > Fagbladet 4/2007 fbaargang2007 fbseksjonKIR