rike har fått mer makt. Høyre trengte ikke presse igjennom dette. Arbeider- partiet har sjøl valgt løsninger som har gitt økende forskjeller, hevder Marsdal. Han viser blant annet til skattereformer tidlig på 1990-tallet som ga null skatt på aksjeutbytte. «En av oss» Marsdal har ikke hatt problemer med å finne en rekke LO-organiserte Frp-velgere som hadde stor sans for Arbeiderpartiet tidligere – da lederne hadde bakgrunn i arbeiderklassen. – Ap-topper som Haakon Lie, Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli kom sjøl fra arbeiderklassen, gjennom oppvekst og tilhørighet. Mange kunne identifisere seg med lederne, og dermed med partiet, som ble «vårt parti», uttaler Marsdal. Han bruker en del plass i boka på å fortelle hvordan han mener dagens ledelse i Arbeiderpartiet ikke appelle- rer til arbeidervelgere. Marsdal mener AKTERUTSEILT: Arne Snoen snuser på Frp. Han likte Ap bedre før. partileder Jens Stoltenbergs jobb som statsminister fra 2000–2001 illustrerer ett av Aps hovedproblemer. Den gang hentet Stoltenberg inn en rekke direk- tører og sjefer til statsrådpostene. Nettopp under denne regjeringa ble Frp for første gang landets mest popu- lære parti. Ved valget i 2001 fikk Ap bare 24 prosent av stemmene – det dårligste resultatet siden 1920-tallet. Marsdal minner om hva som var Stoltenbergs kampsaker den gang: • Sjukehusreformen, som skapte usikkerhet blant flere titusen offentlig ansatte. • Privatisering av Statoil og Telenor. • Forslag om å kutte i sjukelønna for ansatte. – Stoltenberg ledet en regjering som til forveksling liknet på Høyre i den økonomiske politikken, hevder Marsdal. Og her presenterer Marsdal ett av sine nøkkelpoeng: Han mener Aps toppledelse har blitt mindre interes- sert i å snakke om økonomisk poli- tikk; som fordeling, offentlig velferd og offentlig styring over økonomien. Dermed dreies den politiske debatten i økende grad over på det Marsdal kaller «verdispørsmål»; som miljø- vern, homofiles rettigheter og innvandring. Marsdal mener Frp vil være sjanseløs om Ap bruker en valgkamp til å mobilisere for en radikal omfor- deling fra rik til fattig. – Sett fra Frp er politikere som Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre det best tenkelige lederskapet i Arbeider- partiet, mener Marsdal. Frps svake punkter Marsdal mener det ikke er umulig for venstresida å ta opp kampen med Frp, og han peker på det han mener er partiets svake punkter: • Politikken for arbeidslivet. • Distriktspolitikken. • Den økonomiske politikken, som for eksempel fordeling. – Frp sier at alle skal få skattelette, men ikke hvem som skal få mest. I sitt forslag til statsbudsjett for 2006 ville Frp gitt 1100 kroner i skattelette til en lavlønnet, mens en som tjener over en million, ville fått 60.000 kroner i skattelette, sier Marsdal. Og overføringene til distrikts- kommunene ville ikke blitt de samme med Frp ved roret. Frp vil kutte kraftig i landsbruksstøtta og fjerne Nord- Norge-tilskuddet til kommunene i landsdelen. Marsdal hevder Frp er på kollisjons- kurs med folk flest i Norge. – Fagbevegelsen har et stort flertall i ryggen når den kjemper for felles- skapsløsninger, sier Marsdal, og viser til meningsmålinger fra 2005: • 67 prosent av folket vil satse mer på offentlig helsevesen og omsorg. Bare 24 prosent ønsker mer private løsninger. • 79 prosent ønsker mer offentlig utdanning. 12 prosent vil satse på privat utdanning. – Høyresida vinner ikke nødvendig- vis på grunn av egen styrke, men fordi det mangler et mobiliserende alterna- tiv, sier Marsdal. «Høyresida vinner ikke nødvendigvis på grunn av egen styrke, men fordi det mangler et mobiliserende alternativ.» Magnus Marsdal, forfatter Han tror fagbevegelsen gjør rett i å engasjere seg tungt i valgkampen, og opptre uavhengig av partiene. I Trond- heim stilte fagbevegelsen krav til alle partiene før valget i 2003. På grunn av dette dreide valget seg om folks arbeidsforhold, offentlig velferd og bevaring av industrien i Trondheim. – Da var det ikke moro for Frp, hevder Marsdal. Resultatet i Trondheim ble en over- legen seier for de rødgrønne partiene. Frp fikk et resultat som lå langt under gjennomsnittet på landsplan. Foto: Andreas Øverland Fagbladet 4/2007 > 15 fbaargang2007 fbseksjonKIR