En snarvei til hjelpeapparatet Hun er 17 og fikser ikke livet. Hun ruser seg, sover dårlig og skulker stadig oftere. Når hun endelig tar mot til seg og snakker med skolens helsesøster, får hun vite at en henvisning til BUP har et halvt års behandlingstid. En evighet i et ungt menneskes liv. Tekst og foto: INGER E. EFTEVAND ORVIN Ikke godt nok, syntes to initiativrike damer. Det resulterte i Ambulant ungdomsteam i Mo i Rana. – Ute i distriktene blir de som jobber med ungdommene i det daglige, ofte alene med avveiningene om hvilken hjelp de unge trenger. Veien til spesialisthelsetjenesten oppleves som lang og uoversiktlig, sier ruskonsulentene Elisabeth Fager- nes og Ellen Rasmussen Fjelldal. De jobber ved Psykiatrisk Senter i Mo i Rana, og er i en prosjektperiode på tre år fristilt for å jobbe i Ambulant ungdomsteam som skal serve kommunene Rana, Hemnes, Nesna og Rødøy. Målgruppen er ungdom mellom 15 og 23 år som har et rusproblem. Hjelp hjemme Når et rusproblem avdekkes i hjemkommunen, skal Ambulant ungdomsteam komme på kort varsel. De skal være med på vurderings- samtaler sammen med ungdommen og bistå med henvisning videre i systemet. Teamet vil følge opp med utredning og behandling. – Vi ser at store avstander er med på å gjøre ungdommens situasjon vanskelig. En konsultasjon ved Psykiatrisk senter tar en hel dag for den som må reise fra en liten øykom- mune, og for ungdom med rusproble- mer er gjerne skolefraværet høyt fra før, sier Elisabeth Fagernes og Ellen Rasmussen Fjelldal. FOREBYGGER: Elisabeth Fagernes (t.v.) og Ellen Rasmussen Fjelldal jobber som ruskonsulenter i henholdsvis voksen- og ungdomspsykiatrien i Mo i Rana. Nå starter de Ambulant ungdomsteam slik at avstanden til spesialisthelsetjenesten blir kortere for ungdom med rusproblemer. Derfor skal den videre kontakten i størst mulig grad skje på hjemstedet. Kort varsel Kontakten skal også skje på ungdom- menes premisser, gjerne via sms. – Arbeidsmetodene i psykiatrien harmonerer ikke med de unges livsstil. De lever her og nå, og det er for lenge å vente på behandling når en endelig er blitt motivert for å prøve, og mange har problemer med å forholde seg til avtaler, sier Rasmussen Fjelldal. De som jobber direkte med ungdommene, det være seg lærere, skolehelsesøster eller utekontakten, har signalisert at de trenger noen å gjøre vurderingene sammen med, der og da. – De ønsker at teamet skal komme på kort varsel for å drøfte situasjonen, ta en prat med ungdommen og lage gode henvisninger til rett instans. Slik skal førstelinjetjenesten bli bedre ivaretatt. Til beste for rus- belastet ungdom. Fagbladet 4/2007 > 35 fbaargang2007 fbseksjonKIR