KRONIKK Billig østeuropeisk arbeidskraft fører til lønnsreduksjoner. Fallende lønninger vil i neste omgang true økonomien og velferdssystemet. Hva skjer den dagen norske kommuner importerer estiske brannkonstabler til 1500 kroner måneden? > ERIK S. REINERT Siviløkonom og sosialøkonom tilknyttet Norsk Institutt for Strategiske Studier (NORISS). Norske politikere og økonomer er i ideologisk uttakt med utvik- lingen. Kronikkforfatteren mener at den rådende økono- miske teori, slik den var på 1990-tallet, vil føre til en lønns- reduksjon som truer hele vårt økonomiske system. Lønnsreduksjon fører til krise 52 > Fagbladet 4/2007 I STØYEN av informasjon vi daglig utsettes for stikker det seg en sjelden gang ut hendelser som der og da står fram som begivenheter der historiske tren- der snur. Bildene i august 1989 av ungarske grensesoldater som demonterte Den kalde krigens grensegjerder, var et slikt tide- verv. I de siste par månedene har det skjedd noe jeg personlig opplever som et nytt vende- punkt, en slutt på perioden som begynte for 18 år siden med Berlinmurens fall. Med på lasset da jernteppet ble demontert, fikk vi en ubeha- gelig nisse. Fullstendig ulogisk og helt uten historisk grunnlag dannet resonnementet seg at «siden planøkonomien slo feil, vil markedet, hvis det bare blir overlatt til seg selv, skape økono- misk harmoni». Nyliberalis- mens tid opprant med troen på at frihandel og «fri flyt» ville skape «faktorprisutjevning», en global utjevning av prisen på kapital og på arbeidskraft. I USA SER VI nå tegn til en snuoperasjon. På et økonomisk plan hevdet sjeføkonomen i en storbank i en artikkel at globali- seringen ikke hadde vært den vinn-vinn-situasjonen som var blitt lovet, og at dette nå produ- serte reaksjoner verden over. På det politiske plan skjedde det et prinsipielt gjennombrudd. 1. februar i år vedtok det ameri- kanske senatet med 94 mot 3 stemmer å øke minstelønnen fra 5,15 dollar per time til 7,25 dollar per time. Økonomen Paul Krugman hevder USAs reallønninger toppet seg allerede i 1973, og siden den gang har i fikk så sine motstykker i fagfor- eningenes markedsmakt på arbeidsmarkedet og nasjonalsta- tens politiske makt som «over- dommer» mellom de to. Som Henry Ford hadde forstått, ble høye lønninger helt nødvendig for å skape tilstrekkelig etter- spørsel for næringslivet. Dette forstod ikke 1990-tallets tidsånd, men gjennombruddet i februar i Senatet tyder på at den gamle forståelsen er på vei tilbake i USA. Et generelt lønnsfall er en trussel for hele systemet. «Vi må forlange at verdens fattige land får reise eller gjenreise sitt næringsliv på samme måte som Norge fikk det med Marshall-planen for 60 år siden.» praksis all økonomisk vekst gått til andre produksjonsfaktorer enn arbeid. Den amerikanske økonomen John Kenneth Galbraith beskri- ver kapitalismen som et system der storindustrien først fikk stor markedsmakt. Denne makten HER HJEMME henger vi på et vis etter den amerikanske debat- ten. Det virker som om regje- ringen har påtatt seg ansvaret for å forsvare rådende økono- misk teori slik den var på 1990- tallet. Europa har laget sin egen versjon av globaliseringskrisen. fbaargang2007 fbseksjonKON