hjelpe
og dermed bidra til at landet utvikler seg. Offentlig sektor er veldig svak i Angola. Gjennom «Olje for utvikling» forsøker vi å hjelpe myndighetene
i Angola med å etablere lov- og regel- verk og bygge opp offentlige institu- sjoner som kan forvalte vann og energi, fiskeri, petroleum og olje, sier utviklingsministeren.
– Oljeindustrien skaper forholdsvis få arbeidsplasser, derfor legger vi vekt på at norske bedrifter i Angola skal kjøpe lokale produkter og gi tilbud om jobbtrening til lokalbefolkningen slik at de kan skaffe seg tryggere og bedre jobber.
Erik Solheim sa til landsstyret i Fagforbundet at han ville vurdere å bruke sin eiermakt i de norske selskapene i Angola dersom de ikke tok samfunnsansvar og holdt en høy etisk standard. – Vi forutsetter at de er sitt ansvar bevisst. Det er ikke noe som tyder på at de norske virksom- hetene ikke er foregangsbedrifter på
dette området, men vi følger med, sier han.
Positiv
– Det er veldig bra at fagbevegelsen engasjerer seg i slike prosjekter som Fagforbundet gjør gjennom arbeidet med barnebyen i Huambo. Det sivile samfunnet er sårbart, og det er enorme mangler på blant annet skoler og lærere, sier Solheim.
– Dette var jo i sin tid noe av grunnlaget for dannelsen av fagbeve- gelsen. Ved å hjelpe andre, hjelper vi oss selv. Dette er kjernen i solidaritets- begrepet og en viktig verdi. Det er viktig at ikkestatlige organisasjoner som for eksempel Fagforbundet deltar aktivt i utviklingsarbeidet. Det ango- lanske LO, UNTA-CS, er forstsatt veldig svakt, men kan bli en viktig faktor i arbeidet med å bygge en fredelig og demokratisk utvikling, sier utviklingsminister Erik Solheim til Fagbladet.
«Angola er et rikt land, men det fins knapt noe land der flere mangler lese- og skrive- ferdigheter, korrupsjonen er skyhøy, det mangler mat og grunnleggende behov for det store flertallet
av befolkningen.»
Erik Solheim, utviklings-minister
fbaargang2007 fbseksjonSAM