FOKUS Problemer med angst og depresjon er størst hos hjelpepleiere som møter forventninger som strider mot egne verdier. Rollekonflikter, dårlig ledelse, manglende veiledning og for få ansatte øker symptomnivået. > WILLY ERIKSEN Forsker ved Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo. I denne artikkelen beskriver fokus-forfatteren resultater fra den store helseundersøkelsen blant norske hjelpleiere om forekomst av angst og depresjoner. Mellom barken og veden 36 > Fagbladet 5/2007 EMOSJONELLE SYMPTOMER som angst og depresjon, representerer et stort helseproblem internasjonalt (1). De fleste opplever i løpet av livet perioder med indre uro, bekymring, nedstemthet og tristhet. Vanligvis er symptomene milde og forbigående, men en betydelig andel av befolkningen opplever også at plagene blir så intense at funksjonsevnen reduseres. For noen blir livet ekstremt vanskelig. Emosjonelle symptomer skyldes vanligvis et samspill av mange forhold. Arvelige faktorer og erfaringer fra oppveksten danner grunnlag for personlighetstrekk som er viktige for hvordan vi mestrer krav og påkjenninger. Mellommenneskelige konflikter og opprivende hendelser som dødsfall i den nærmeste familien, skilsmisse og alvorlig sykdom, er eksempler på forhold som utløser symptomer. Mennesker med lite støtte fra familie, venner og kolleger (sosial støtte) er ekstra utsatt. HVILKEN BETYDNING har så arbeidsforholdene for utvikling av emosjonelle symptomer? I en rekke undersøkelser har man utforsket hvordan arbeidsforhold er relatert til forekomsten av psykiske symptomer blant ansatte (2-5). Disse studiene har vist at mennesker med høy arbeidsbelastning, liten innflytelse på sin egen arbeidssituasjon eller lite sosial støtte på arbeidsplassen, og mennesker som opplever usikkerhet med tanke på om de vil beholde jobben, er mer plaget av angst og depresjon enn andre. I flere studier har angst og depresjon også vært relatert til urettferdig ledelse, uklare rolleforventninger, mobbing og vold på arbeidsplassen. Det er imidlertid lite forskningsbasert kunnskap om hvordan arbeidsforhold er relatert til psykisk helse blant pleiepersonell. Som del av vår store studie av norske hjelpepleiere, undersøkte vi derfor hvordan arbeidsforholdene er relatert til forekomsten av angst og depresjon i denne yrkesgruppen. Resultatene er nylig publisert i et internasjonalt tidsskrift (5), og hensikten med denne artikkelen er å formidle resultatene til leserne av Fagbladet. I denne studien fant vi blant annet at hyppige rollekonflikter på jobben var forbundet med et økt nivå av angst og depresjon. Pleie- og omsorgsarbeidere møter mange mennesker i løpet av et skift, inkludert andre helsearbeidere, pasienter og pårørende, som kommuniserer forventninger om hva pleierne skal gjøre eller ikke gjøre (rolleforventninger). Rollekonflikter oppstår når pleierne opplever at forventningene er i konflikt, som når en pleier mottar motstridende beskjeder fra to eller flere personer, eller når forventningene fra ledelsen er uforenlig med de behov eller verdier som pleieren selv har. Pleierne havner mellom barken og veden, fanget i situasjoner der det blir galt uansett hva de gjør. Opplevelsen av å måtte gjøre ting som man egentlig ville gjort annerledes, er den formen for rollekonflikt som var sterkest relatert til angst og depresjon i vår studie. Trusler og vold på jobben var også forbundet med økt nivå av angst og depresjon. Selv om de fleste voldsepisoder som pleiere utsettes for, ikke resulterer i alvorlig fysisk skade, er trusler og vold skremmende hendelser, som kan ha langvarige psykiske konsekvenser, med gjentatte, angstfylte erindringer av den skremmende hendelsen og en lett aktiverbar frykt for fbaargang2007 fbseksjonHEL