FOKUS gjentakelse. Pleiere som en gang har opplevd vold på jobben, vil ha en tendens til å være ekstra engstelig når potensielt voldelige pasienter befinner seg i avdelingen. Dette er særlig et problem på psykiatriske avdelinger, men også i institusjoner for psykisk utviklingshemmede. Endringer i arbeidssituasjonen som resulterte i mindre støtte og oppmuntring på jobben, var også forbundet med økt nivå av angst og depresjon, mens endringer i arbeidssituasjonen som resulterte i lavere arbeidstempo, var forbundet med redusert symptomnivå. Sosial støtte dekker grunnleggende psykologiske behov hos menneskene, som behov for å bli sett og verdsatt. Høy arbeidsbelastning, ofte med opphopning av uløste REFERANSER 1)Bebbington P. Population surveys of psychiatric disorders and the need for treatment. In Psychiatric epidemiology. Assessments, concepts and methods. Edited by Mezzich JE, Jorge MR, Salloum IM. Baltimore and London: The John Hopkins University Press; 1994. arbeidsoppgaver, kan være forbundet med en vedvarende frykt for – eller opplevelse av å mislykkes, komme til kort. HVA KAN MAN så gjøre for å forebygge utvikling av angst og depresjon blant pleie- og omsorgsarbeidere? Man skal være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner om effekter av tiltak på basis av observasjonsstudier. Men det ville trolig være av betydning om ledere i helsetjenesten la mer vekt på å redusere de ansattes eksponering for rollekonflikter på jobben. Arbeidet i avdelingen kunne kanskje organiseres og ledes på en måte som gjorde at motstridende beskjeder og krav lettere kunne unngås, og lederne kunne kanskje lytte mer til de underordnede og ta mer hensyn til de underordnedes synspunkter på hvordan oppgaver skal løses. Det er viktig å forebygge vold på arbeidsplassen. En optimal medisinsk og psykologisk behandling av pasientene er sentralt i denne sammenheng. Det å ha detaljerte planer for den praktiske håndteringen av voldsepisoder (prosedyrer for tilkalling av hjelp etc.), og dessuten sørge for å tilby de ansatte støtte og oppfølging etter skremmende hendelser, vil kunne redusere konsekvensene av vold. På mange arbeidsplasser er det viktig å øke bemanningen. Dette vil redusere arbeidsbelastningen på den enkelte. Økt bemanning vil også gjøre det lettere å unngå rollekonflikter. Et tilstrekkelig antall ansatte på hvert skift vil dessuten kunne forebygge vold og gjøre det lettere å takle situasjonen på en tilfredsstillende måte når vold skjer. Kurs og veiledning vil kunne øke pleiernes evne til å takle vanskelige utfordringer i arbeidet, herunder konfliktfylte situasjoner og vold. Bedre supervisjon og lettere tilgang til kurs enn det pleie- og omsorgsarbeiderne har i dag, kunne bidra i riktig retning. Til sist, men ikke minst, bør det kanskje legges større vekt på å utvikle en støttende organisasjonskultur i avdelingene. Vi har alle et ansvar for å gi kolleger støtte og oppmuntring i hverdagen – vise respekt og forståelse, lytte, gi ros. 2)Michie S, Williams S: Reducing work related psychological ill health and sickness absence: a systematic literature review. Occup Environ Med 2003;60:3-9. 3)Tennant C: Work-related stress and depressive disorders. J Psychosom Res 2001; 51:697-704. 4)Ferrie JE: Is job insecurity harmful to health? J Royal Soc Med 2001;94:71-76. 5)Eriksen W, Tambs K, Knardahl S. Work factors and psychological distress in nurses’ aides. A prospective cohort study. BMC Public Health 2006;6:290 Fagbladet 5/2007 > 37 «Opplevelsen av å måtte gjøre ting som man egentlig ville gjort annerledes, var den formen for rollekonflikt som var sterkest relatert til angst og depresjon.» Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2007 fbseksjonHEL