Kritisk til ny havnelov 32 > Fagbladet 5/2007 Svært mange mener utkastet til ny havnelov er for dårlig. De ønsker at departementet går gjennom høringsuttalelsene og sender et revidert utkast på ny høringsrunde. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Den nye havneloven skal gi svar på store og prinsipielt viktige spørsmål. Den skal blant annet avklare eierforholdene rundt skipsledene og havnene, og ikke minst skal den gi føringer for hvem som skal kunne disponere havnekapitalen. Havneloven handler kort og brutalt om kontroll over mer enn én milliard kroner. Ingen avklaring Mange har ventet spent på Fiskeri- og kystdepartementets lovutkast som ble sendt ut på høring like før jul. Men de ble skuffet. Departementets utkast gir ingen avklaring på de viktigste problemstillingene rundt havnene. – Vi ble ikke så mye klokere, sier Finn Sneve, som er medlem i Fagforbundets faggruppe for havneansatte. Sammen med resten av gruppa har han gjort mye grunnlagsarbeid i forbindelse med forbundets høringsuttalelse. – Departementet angir flere alterna- tiver og stiller åpne spørsmål når det gjelder både eierskap, organisering og kontroll over havnekapitalen. Jeg håper de ikke har dårligere tid enn at de nå bearbeider høringsuttalelsene som kom inn før fristen 2. april, og sender ut et nytt utkast på høring. – Jeg vil heller ha en god og presis lov enn en rask avgjørelse på disse vanskelige problemstillingene, sier Sneve. Havneøkonomien I lovutkastet viderefører og styrker departementet skillet mellom nasjonale havner og øvrige havner. De viktigste skal utpekes av departementet, og staten får ansvaret for det som defineres som hovedled og biled. De øvrige havnene og sjøområdene blir ansvaret lagt til de kommunene som har dem innenfor sine grenser. Ifølge departementet skal ikke dette få store konsekvenser for kommunene, siden de største kostnadene vil være knyttet til hoved- og biled. Finn Sneve mener ansvaret for kommunale farleder må utredes bedre: – Alle kommuner har ikke ressursene og kunnskapene som skal til for å gjøre dette arbeidet. Hvem skal da gjøre det? spør han. Lovutkastet drøfter havneøkonomien og skisserer tre alternativer. Loven kan videreføre dagens ordning der de offentlige havnene er eid av kommunen, men havnepengene holdes i en egen kasse helt atskilt fra kommunens økonomi. Mange kommuner ønsker derimot at havnens økonomi skal organiseres som enhver annen virksomhet innenfor kommunal sektor, og ifølge departementet vil en slik løsning være mer i samsvar med prinsippet om kommunalt selvstyre og helhetlig kommunal planlegging. En mellomløsning er å videreføre dagens ordning, men myke den opp slik at det blir større frihet til å disponere havnekassa, og at eierne kan ta ut et visst utbytte. Samtidig skal fbaargang2007 fbseksjonSAM