TEMA UØNSKET DELTID –Vi må slutte å godta alt mulig Omsorgs-Norge skriker etter flere hender. Norena Anbakk er en av dem som gjerne vil bidra mer – om hun får lov. Tekst: SANDRA LILLEBØ    Illustrasjoner: KARL GUNDERSEN – Mamma var også hjelpepleier. Jeg så hva hun jobbet med, og at hun trivdes. Det ga meg lyst til å gå samme vegen, sier Norena Anbakk til Fagbladet. Anbakk er fast ansatt i 9,26 prosent stilling ved Mjøland omsorgssenter i Mo i Rana. I tillegg har hun en tremånederskontrakt på 36 prosent. Resten av arbeidsuka fyller hun opp med ekstravakter. Etter at Fagbladet utlyste sin deltidskonkurranse i april, har redaksjonen mottatt store mengder brev, e-poster og telefoner fra kvinner (og menn) som er ansatt i små og rare stillingsbrøker. Man kan spørre seg: Hvordan dukker disse stillingene opp? Hvor kommer de fra? Retten til deltid – I sin tid var det jo fagbevegelsen som sloss fram retten til deltid, sier Tove Stangnes til Fagbladet. Stangnes var tidligere nestleder i Fagforbundet, og satt i det såkalte deltidsutvalget som leverte sine konklusjoner til regjeringen i 2004. Hun syns det er frustrerende at man har snakket om dette problemet i så mange år, men at konsekvensene likevel knapt er merkbare. – Det er lett å si at damer må «ta ansvar» og ikke ta slike små stillinger, men det er nå engang ofte slik man kommer inn i arbeidslivet, uttaler hun, og fortsetter: – Tidligere kalte man det «turnushull-stillinger»: Når det ikke er nok stillingshjemler til å få turnusen til å gå opp, får man slike små og merkelige brøker. Holdninger og ressurser – I tillegg til at det har med holdninger å gjøre, har det også med ressurser å gjøre: Man har rett og slett for lite stillingshjemler. Dette er den viktigste årsaken til at vi ikke har kommet lenger i forhold til likelønn. Og selvfølgelig har det også konsekvenser for kvaliteten til brukerne, sier Stangnes. – Så hvor stor mulighet har arbeidsgiverne egentlig til å redusere antall deltidsstillinger? – De kan hvis de vil, men vi må se på turnusen med litt nye øyne. Flere ledere burde være flinkere til å ta vare på personalet sitt, og si at vi faktisk trenger    > 8 > Fagbladet 6-7/2007 fbaargang2007 fbseksjonHEL