UØNSKET DELTID TEMA Stemmer fra deltidsnorge Fagbladet ba om medlemmenes erfaringer med uønsket deltid. Vi fikk mange svar på tiltale. Tekst: EVEN TØMTE Gjennom grundig kartlegging og tilføring av friske midler til å opprette manglende stillingshjemler, klarte man å få 477 deltidsansatte i full stilling. Prosjektet hadde en prislapp på 54 millioner kroner over en fireårsperiode. Koster det alltid penger å redusere antall deltidsarbeidende? – Ja, det koster penger, sier Stangnes. – Men det er flere forhold som spiller inn. Sannsynligvis vil det også bety lavere belastning på pleierne, og dermed lavere sykefravær. I Kristiansand ble også vikarutgiftene kraftig redusert. – Så alt kommer an på hvordan man ser det, sier Stangnes. Hun mener at lovverket bør forsterkes i retning av å gi sterkere rettigheter til arbeidstakerne. – I dagens hovedtariffavtale er det litt for mange begrensninger, og det er for mye opp til arbeidsgiverne, sier hun og konkluderer: – Verden har forandret seg. I dag trenger kvinner en full stilling for å leve. Men holdningen om at kvinner er reservearbeidskraft henger igjen. Det er et diskriminerende syn på kvinnearbeidsplasser. Gerd Astrid Jordalen arbeider i intet mindre enn fire forskjellige sekretærstillinger i Voss kommune. Til sammen utgjør de fire stillingene 95,8 prosent. Ettersom den ene stillingen har to forskjellige arbeidssteder, ender Jordalen med å jobbe på fem forskjellige steder. Det er 2,2 mil mellom arbeidsplassene. – Jeg har et veldig godt forhold til alle mine arbeidsgivere. De er veldig fleksible og gjør det mulig for meg å tilpasse hverdagen, sier Jordalen. Vil ikke stå fram Fagbladet fikk mange tilbakemeldinger da vi søkte etter Norges minste eller merkeligste stillingsbrøk. De fleste kvier seg for å stå fram med navn. Når du er avhengig av sjefens godvilje for å klare å betale regningene neste måned, er det risikabelt å gjøre seg upopulær. – Jeg sier fra når jeg føler det blir urettferdig, men har opplevd at jeg da mister vaktene midt i uka, blir tvunget til å jobbe mange helger og ikke får ferie når jeg ønsker. Jeg opplever at de sterke hjelpepleierne styrer på sykehjemmet. De svake, de som ikke våger å stå fram, blir fullstendig overkjørt, sier en hjelpepleier til Fagbladet. De kan ringe klokka seks om morran – Jeg kan telle på én hånd de gangene jeg har sagt nei til en    > Fagbladet 6-7/2007 > 11 fbaargang2007 fbseksjonKIR