TORTUR OG FENGSEL
1 AV 43 FANGER: Blodig, men løslatt.
av psykisk og fysisk tortur, inkludert voldtekt av både menn og kvinner, er dokumentert. I tillegg utstrakt brudd på mexicanske lover i forbindelse med arrestasjon og fengsling.
– Jeg ba om å få se mannen min, men det ble avslått. Jeg fikk heller ikke låne telefon så jeg kunne varsle familien min. Etter hvert klarte vi å opprette et slags kommunikasjonssystem i fengselet. Verst var det om natta da jeg hørte skrik fra de andre fangene, forteller Elizabeth Cantón Mena.
Hun tar et godt tak rundt ungene. Det er første gang de hører om morens opplevelser.
– Etter noen dager fikk vi kontakt utenfor fengslet. Vi fikk vite at saken
vår allerede var kjent, ikke bare i Mexico, men også i utlandet. Det var utrolig viktig for å holde motet oppe, sier Ismael Sánchez Estrada.
I CCIODH-rapporten kritiseres myndighetene for å neglisjere fangenes juridiske rettigheter.
– Vi ble nektet juridisk hjelp, og vi fikk ingen informasjon om våre rettigheter som fanger. Vi ble heller ikke fremstilt for en dommer, og vi fikk ikke vite hvilke lover som ble brukt mot oss. Uten presset utenfra er jeg ikke sikker på om vi hadde stått her i dag, sier Cantón Mena.
Politisk bevisste lærere
Da det amerikanske utenriksdepartementet i fjor høst sendte ut en advarsel mot å reise til Oaxaca, forsvant turistene. For hotell- og turistnæringen har det siste halvåret vært en katastrofe, og byens ultrakonservative avis, El Imparcial, gir Appo skylden. Sjefredaktør Ismael Sanmartin Hernández i byens største avis, Noticias, er av en annen mening.
– Vi har valgt side for Appo og lærerne i denne konflikten fordi guvernør Ulises Ruiz Ortiz bruker Oaxaca som sin egen eiendom. Han har vist seg udugelig til å løse delstatens store sosiale og økonomiske problemer og mangler legitimitet i befolkningen. Det var også han som beordret politihelikoptre mot de streikende i juni 2006, sier Sanmartin.
Etter den mexicanske revolusjonen i 1920 ble prinsippet om gratis og obligatorisk skolegang nedfelt i grunnloven. Nå trues disse prinsippene av privatiseringsfremstøtene i kjølvannet
av frihandelsavtalen Nafta som ble undertegnet av Canada, USA og Mexico i 1994.
– En grunn til at streiken fikk så stor oppslutning, skyldes lærernes sterke stilling i det mexicanske samfunnet. Den mexicanske læreren er politisk bevisst og ofte en lederfigur i landsbyene.
Lærerne reiste krav om et nytt lønnssystem, men også om gratis skolefrokost, gratis uniformer for elevene og bedre stipendordninger.
– At de tok opp slike saker, var avgjørende for at foreldrene støttet streiken og at den ble så vellykket, avslutter Ismael Sanmartin Hernández.
Fortsatt sitter det politiske fanger i mexicanske fengsler, og vi kommer til å høre mer fra de mexicanske lærerne i tiden som kommer.
> DELSTATEN OAXACA
• Ledes av guvernør Ulises Ruiz Ortiz fra partiet PRI.
• 3,6 millioner innbyggere. Urfolkgrupper utgjør mellom 60 og 70 prosent.
• 16 etnolingvistiske grupper. Zapotec og Mixtec de største.
• Ca. 20 % analfabetisme (10 prosent på landsbasis). I enkelte landsbyer er tallet 50 prosent.
• Fire leger på 10.000 innbyggere • Spedbarnsdødelighet: 13 av 1000 • 37 prosent bruker sitt eget morsmål,
mot ca. 20 prosent i hele landet. • Emigrasjon: Mer enn 260.000 personer har emigrert til USA. Ca. sju prosent av
befolkningen tjener under offisiell minstelønn
52 > Fagbladet 6-7/2007
fbaargang2007 fbseksjonKIR