DEBATT for at forbundet burde tilby Østreng forlik, og å betale saksomkostningene hennes. For oss både var og er det sentralt at vi som slåss for tillitsvalgtes rettigheter overfor arbeidsgiverne, ikke selv må opptre slik at det kan sås tvil om at vi tar oss av hverandre – også når det er tillitsvalgte som kommer i konflikt med sitt eget forbund. Vi påpekte at altfor mange slike saker dessverre er blitt løst gjennom rettsapparatet. Vi avsluttet brevet til Jan Davidsen slik: «Vi er sikre på at forlik vil være det beste for begge parter. Det vil også forhindre enda mer negativ omtale i en sak som allerede i første instans var en klar belastning på forbundets renommé. Vi er dessuten overbevist om at en slik smidighet i konfliktløsning vil bli møtt med anerkjennelse fra Fagforbundets medlemmer og tillitsvalgte.» Ifølge Dagens Næringsliv medfører det inngåtte forliket at Haide Østreng får dekket sine saksomkostninger fra første rettsinstans. Hun har derfor trukket sin anke mot Fagforbundet. Fagforbundet på sin side har gjennom forliket innrømmet sine feil i saken. Vi ser forliket som en seier for fornuften og som et signal om at lokale tillitsvalgte blir hørt i Norges største forbund. I en tid da angrepene på fagbevegelsen er sterke, og ikke minst Valla-Yssenaffæren har sådd tvil om vår evne til å løse interne konflikter, er vi overbevist om at Fagforbundets ledelse har tatt en viktig lærdom av den vanskelige saken mot Haide Østreng. Are Saastad, Gils Fridbergsson, Tone Gjerald, Iren Luther, Vigdis Knapperholen, Ellen Grimaldi, Nils Roverudseter, Ole Martinsen, Pål Berdal, Ingfrid Svindland, Gunn Hvid, Espen Syversen, Mona Martinsen, Heidi Holter, Elvis Chi Nwosu, Thomas Grønn og Chris Hartmann – tillitsvalgte fra åtte fagforeninger i Fagforbundet Oslo > HELSEFORSIKRING Ingen kommunal forsikringsfiasko Vi viser til kronikk i Fagbladet nr. 3/2007 med tittelen Kommunal forsikringsfiasko og debattinnlegg fra vårt pensjonistmedlem Lilly Aastebøl i Fagbladet nr. 5/2007. Fagforbundet avd. 193 Eidskog sier seg i hovedsak enig med synspunktene til vårt pensjonistmedlem. I tillegg vil vi uttale følgende: Selvfølgelig var vi i utgangs- punktet skeptisk, spesielt med hensyn til privatisering av Helse-Norge. Vårt prinsipielle syn er at det skal være et like godt offentlig helsetilbud uansett hvor man bor i landet, og uavhengig av størrelsen på lommeboka til den enkelte innbygger. Men da myndighetene la en milliard kroner på bordet, våknet plutselig det offentlige helsevesenet og kunne gjennomføre flere operasjoner. Mange mennesker fra Eidskog fikk utført grå stæroperasjon på Elverum sykehus, mens andre har fått operasjon i rygg, knær og liknende. Her ble samfunnet, og ikke minst den enkelte, spart for unødig lidelse og venting, og folk kunne komme raskere tilbake i jobb. Det er det viktigste i denne saken. Vi stiller spørsmål om i hvilken grad artikkelforfatteren er/var oppdatert på hva det egentlig dreier seg om. Har vedkommende vært i kontakt med folk og/eller Fagforbundet Eidskog? Mange av våre medlemmer følte seg ille berørt da de leste artikkelen i sitt eget fagblad. Det har antakelig kostet Eidskog noen ekstra kroner å få folk raskere tilbake til jobb og også forbedret deres livskvalitet. Totalt sett må det være lov å si at det har vært vel anvendte penger. Etter vårt syn har det langt fra vært noen «forsikringsfiasko». Odd Sverre Jahren, hovedtillitsvalgt Bruk dine fordeler i LOfavør Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm 5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenester Rabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard Rabatt på provisjon ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel www.lofavor.no    815 32 600 Fagbladet 6-7/2007 > 55 el_52-53 08-06-07 12:59 Side 52 fel_52-53 08-06-07 13:00 Side 53 KRONIKK > BJØRN KRISTIAN RUDAA RÅDGIVER I FAGFORBUNDET Private forsikringsaktørers tilbud om hjelp til å kjøpe seg ut av helsekøene virker ikke som forutsatt. Forsikringene gir ikke kortere ventetid, men fører til økt privatisering av sykehustjenester. 52 > Fagbladet 3/2007 Kommuner som tegnet private helseforsikringer, lyktes ikke med å få kortere ventetid for behandling i spesialisthelsetjenesten. Eneste merkbare endring er en markant økning i bruk av private sykehus. Kommunal forsikringsfiasko KRONIKK «Forsikringsordningen skapte en vridning mot økt bruk av det private marked for spesialisthelsetjenester.» trådte i kraft. For fag- og arbeiderbevegelsen har lik rett til helsetilbud alltid vært et sentralt politisk mål. Når tilgangen til private sykehustilbud vil være avhengig av den enkeltes privatøkonomi (inkl. forsikringsordninger), er det god grunn til å sette på varselslampene. Private helsetilbud vil øke i omfang om stadig flere tegner private helseforsikringer. Kritikken mot at noen kommuner valgte å tegne slike forsikringer, var at dette var å snike i helsekøen. Nå var det ikke lenger bare den enkeltes lommebok som kunne sikre raskere (bedre)sykehusbehandling for noen utvalgte, men også størrelsen på lokalsamfunnets kommunekasse. Ansvarlige helsepolitikere må alltid ha fokus på om offentlige sykehus til enhver tid utnytter sin kapasitet for å sikre kortest mulig ventetid og færrest mulig sykedager. Det er god samfunnsøkonomi og den beste forsikring mot at det norske markedet for helseforsikringer skal nå samme nivå som i våre skandinaviske naboland. Fagbladet 3/2007 > 53 NÅR TRYSIL OG EIDSKOG kommune for noen få år siden tegnet private helseforsikringer for alle kommunens innbyggere, vakte det stor oppmerksomhet. Forsikringsordningene skulle bidra til å nå to mål; redusert sykefravær og redusert ventetid for spesialistbehandling for helseplager. I en evaluering som gjengis i Økonomisk Forum 9/2006 fremkommer det klart at disse målene ikke på noen måte er innfridd. De private helseforsikringene har ikke hatt noen effekt, verken i Trysil eller Eidskog, når det gjelder å redusere sykefravær eller ventetid for spesialistbehandling. Dette er hovedkonklusjonene i evalueringen. Privat helseforsikring som kan betraktes som en tilleggsforsikring til den kollektive forsikring i Folketrygden, har dermed vært bortkastede penger for begge kommunene. Prisen som kommunene har betalt for de private helseforsikringene, har variert mellom 500 og 900 kroner per innbygger i året, avhengig av omfanget av forsikringsdekningen. For Eidskog kommune varte ordningen i fire år og for Trysil i knappe tre år. Helseforsikringen som Eidskog kommune inngikk fra 1. januar 2001, innebar en behandlingsgaranti til alle innbyggerne. Tilsvarende kontrakt om behandlingsgaranti inngikk Trysil kommune fra 2003 til 2005, og den ble forlenget til juni 2006. I EVALUERINGEN blir Trysil og Eidskog vurdert opp mot relativt sammenliknbare kommuner. I denne sammenlikningsstudien fremkommer det at Eidskog og Trysil ikke skiller seg ut fra disse kommunene med lavere sykefravær eller lavere gjennomsnittlig ventetid på spesialistbehandling, til tross for kostbare helseforsikringsordninger for de to nevnte kommuner. I og med at kommunene ligger i samme helseregion er det rimelig å anta at de har relativ lik tilgang til behandling i spesialisthelsetjenesten. Selv om behandlingsgarantien ikke førte til raskere behandling enn i andre kommuner eller færre sykedager, skapte forsikringsordningen en vridning mot økt bruk av det private marked for spesialisthelsetjenester. Det gjaldt særlig Trysil kommune, hvor hele 54 prosent av behandlingene foregikk i det private marked. Tilsvarende tall for Eidskog for perioden 2001 til 2003 var på 46 prosent. BÅDE EIDSKOG OG TRYSIL har avviklet sine helseforsikringer. Det er sannsynlig at interessen for å kjøpe private helseforsikringer nå blir betraktelig mindre for andre kommuner. Riktignok vil aktørene i dette markedet fortsatt markedsføre slike forsikringer som lønnsomme, ved å vise til antatte besparelser i millionklassen, basert på kalkulerte færre sykedager for kommunens egne ansatte og for ansatte i private bedrifter. Forsikringsselskapene vil nok legge evalueringen av hvordan forsikringsordningen faktisk har fungert i Trysil og Eidskog nederst i skuffen – for aldri å trekke den fram. Selv om Folketrygden dekker de fleste kostnader ved sykefravær, så dekker arbeidsgiver kostnadene i arbeidsgiverperioden – samt at sykefravær kan føre til produksjonstap for bedriftene. Dette er også noe av bakgrunnen for et av forslagene fra det såkalte Sykefraværsutvalget som ble ledet av statsminister Stoltenberg. Det førte til ekstrabevilgninger på om lag 600 millioner kroner til sykehusene for å redusere sykefraværet ved redusert ventetid for yrkesaktive. Men så lenge det er helsekøer og ventelister, vil det dukke opp et marked for å kjøpe seg ut av køen, noe de siste års vekst i private behandlingstilbud klart viser. En del av de nye «friske» 600 millioner helse- Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby kronene fra Stoltenberg vil finansiere en del flere behandlinger ved private sykehus, selv om vi rødgrønne ikke liker det. MANGE UTTRYKTE bekymring – deriblant Fagforbundet – for at sykehusreformen ville føre til et mer privatisert sykehustilbud, og vi så raskt klare tegn til dette etter at reformen Faksimile fra Fagbladet nr 3 2007 fbaargang2007 fbseksjonKIR et nr 3 2007