VERDSATT: På bruktbutikken drevet av attføringsbedriften Tia på Fauske føler Marthe Marie Trælnes at hun får bruk for kompetansen hun har tilegnet seg i videregående skole. Snart er hun klar for nye utfordringer. gene at jeg sa ja til alt uten å stille krav. Da jeg fikk jobb på en klesbutikk der jeg på vinterstid skulle bruke toalettet på et kjøpesenter et stykke unna, sa jeg ja til det også. til dem om å «bevise» at deres restarbeidsevne er stor nok til at virksomheten vil vurdere å ha bruk for dem. Når dette kommer på toppen av å ha brukt mye energi på å overbevise tiltaksapparatet om at man faktisk har en arbeidsevne, er det svært belastende, sier forsker Cecilie Høj Anvik. Tilfredsstillende tiltak I dag jobber Marthe Marie ved Tia på Fauske, en attføringsbedrift som selger tjenester til Nav. Her utarbeider hun selv sin handlingsplan sammen med ngel betydelig bistand, oppleves overgangen mellom utdanning og arbeidsliv som vanskelig. Ifølge undersøkelsen var planløsheten i tiltak tydelig. – Flere blir gående i tiltak som ikke ender i fast arbeid, men heller inn i nye runder med formålsløse tiltak. Selv om ulik arbeidspraksis har gitt flere av de unge nyttig erfaring fra arbeidslivet, har det i få tilfeller ledet til en fast jobb, sier Høj Anvik. Tiltaksjakt For Marthe Marie ble attføringen inngangsbilletten til jakten på det gode tiltak. Men sitasjonen ble for vanskelig. – Det ble så sterk fokus på alt som måtte tilrettelegges at jeg rett og slett ble syk av det. Jeg utviklet angst og klarte ikke å være ute blant folk. Det tok meg to år å bli i stand til å takke ja til et nytt tiltak, forteller Marthe Marie. På sidelinjen Ifølge Cecilie Høj Anvik viser undersøkelsen at det å hele tiden skulle bevise at man er jobben verdig, sliter en ut. – De som gjennom ulike ordninger og tiltak blir engasjert i en virksomhet, opplever at arbeidslivet stiller krav Forsker Cecilie Høj Anvik. daglig leder Kristin Meland. Et stort skritt i riktig retning, mener ungjenta som håper at hun nå er på vei mot et utdanningsmål og etter hvert en fast deltidsstilling i ordinær jobb. – Selvtilliten vokser når jeg mottar lønn på lik linje med andre arbeidstakere, sier Marthe Marie Trælnes. > FUNKSJONSHEMMEDE I ARBEID På oppdrag fra FARVE – Forsøksmidler, arbeid og velferd – har Nordlandsforskning sett på effekten av punkt to i intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv der målet er å få flere funksjonshemmede ut i arbeidslivet. En gruppe på 20 unge hørsels-, syns- og/eller bevegelseshemmede ble fulgt opp over en periode på flere år. Konklusjon: Etter at første avtaleperiode mellom partene utløp, kunne man ikke se noen effekt av del to i IA-avtalen. Tall fra siste arbeidskraftundersøkelse i regi av Statistisk sentralbyrå viser at til tross for at arbeidsløsheten nå er historisk lav, har ikke flere funksjonshemmede blitt rekruttert inn i arbeid. – Jeg var så livredd for å miste pen- Fagbladet 6-7/2007 > 31 fbaargang2007 fbseksjonKON