SVENSK VELFERDSRASERING Dagen derpå Et knapt år etter at Fredrik Reinfeldts høyrekoalisjon tok over styringen, slår solidariteten sprekker i det svenske samfunnet. Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: URBAN ORZOLEK 54 > Fagbladet 8/2007 – Hva skjer nå? Dette spørsmålet fikk Camilla Lund- gren, som er saksbehandler på arbetsförmedlingen på Liljeholmen like utenfor Stockholm sentrum, et utall ganger i september 2006. Da ble det klart at Fredrik Reinfeldt skulle bli landets nye statsminister. Reinfeldt, som av enkelte ble sammenliknet med George W. Bush. Reinfeldt, som skulle få enda flere i arbeid gjennom kutt i trygder og arbeidsmarkedstiltak. De arbeidsløse var usikre – og med god grunn. Mannen lot ikke tiden gå fra seg. En hel rekke arbeidsmarkedsreformer ble umiddelbart satt i gang: • Avgiften til a-kassen, som organiserer arbeidsløshetstrygden, gikk opp fra 100 til 250 svenske kroner per måned. • Utbetalingene av arbeidsløshetstrygd ble satt ned. • Perioden man har rett til trygd ble forkortet. • Arbeidsmarkedstiltak ble avviklet. Baksmell – Vi er midt i en veldig vanskelig oppvåkning. En real baksmell, sier Ylva Thörn. Hun er leder i Kommunal, Fagforbundets svenske søsterorganisasjon, og har i grunnen ikke så mye tid til å snakke med journalister. Etter at den borgerlige regjeringskoalisjonen kom til makten, har hun hatt mer enn nok å henge fingrene i. – Vi konstaterer at den borgerlige regjeringen slår hardt mot fagbevegelsens medlemmer. De lavlønte, og spesielt kvinner, får det verre. Arbeidsløse og syke blir mistenkeliggjort. Nå vil Thörn konsentrere seg om å forsvare de av Kommunals medlemmer som har fått det vanskeligere. Men jobben er tøff. Tradisjonelt har arbeidsløshetstrygden – a-kassen – vært bundet sammen med fagforeningsmedlemskap. For å være med i a-kassen, må man også «Vi er midt i en veldig vanskelig oppvåkning. En real baksmell.» Kommunal-leder Ylva Thörn. være fagorganisert. Dette er en av hovedårsakene til at svenskene har en av verdens høyeste andeler av organiserte arbeidstakere. Men når a-kassen administreres gjennom fagforeningene, blir det også deres oppgave å forklare medlemmene hvorfor det er blitt så dyrt. – Vi presses til å bli sett som de «onde», sier Thörn oppgitt. Nå står en av hjørnesteinene i det svenske samfunnet, den høye graden av fagorganiserte, i fare for å forsvinne. – Fordi a-kasseavgiften har blitt dyrere, samtidig som utbetalingene har blitt lavere, er det flere og flere som melder seg ut. Og det er de som trenger a-kassen mest som forsvinner først, forklarer Thörn. Samtidig har Reinfeldt sørget for at de som allerede har høyest lønn av de fagorganiserte vil nyte godt av skattesenkningene. – Hele solidariteten slår sprekker, fortviler fagforeningslederen. Vanskeligere for langtidsledige Tilbake på arbetsförmedlingen mener saksbehandler Camilla Lundgren likevel at det er for tidlig å si om endrin- fbaargang2007 fbseksjonHEL