prosent i 2006. Disse tjenestene er fundamentalt mangelfullt utbygd, understreker Brevik. Gode, men stengte sykehjem I sykehjemmene er tilbudet bedre. Svært få har utilstrekkelig hjelp til personlig hygiene, tilsyn og måltider. Problemet er at sirkulasjonen er lav. Sykehjemsplassene fylles opp av eldre som egentlig kunne bodd hjemme eller i omsorgsboliger med personalbase – dersom de hadde fått den hjelpen de trengte der. Oslo har derimot lagt de fleste eggene i én kurv: sykehjemmene. Byen er nesten uten kapasitet i omsorgsboliger med heldøgns pleie og omsorg, sier Brevik – Konkurranse en avsporing Det borgerlige byrådet taler varmt om privat drift og valgfrihet i hjemmetjenestene. Arbeiderpartiet har lenge vært skeptisk, men byrådslederkandidat Rune Gerhardsen lovet før sommeren å beholde fritt brukervalg i hjemmetjenestene, som Frp og Høyre innførte i fjor. Brevik mener debatten om brukernes valgfrihet og privatisert drift av omsorgstjenester er en avsporing så STÅTT STILLE: Hovedstaden får strykkarakter for pleie- og omsorgstjenestene. Byråd for velvære og omsorg Sylvi Listhaug (Frp) sjekker tilbudet som Rolf Gjøvåg får. lenge det er fundamentalt lite å velge i og sette bort. – I stedet for å drøfte de grunnleggende manglene ved dimensjoneringen og innretningen av omsorgstjenestene i hovedstaden, bedriver en tomt snakk og retorisk tøv om valgfrihet. Sett på bakgrunn av den reelle situasjonen byens eldre befinner seg i, er dette patetisk, tilslørende, uredelig og uansvarlig. I det lange løp får vi håpe virkeligheten innhenter snakket. Men siden dette har pågått i årevis, er det stort rom for tvil, mener Brevik. Rapporten bygger blant annet på analyse av undersøkelsen Pleie- og omsorgstjenestene i kommunene, som Statens helsetilsyn gjennomførte i 2003. Dette materialet har tidligere ikke vært analysert verken spesifikt for eldre eller eldre i storby. Brevik har sammenliknet Oslo med tilbudet i andre storbyer og med landsgjennomsnittet. minnes Mo i dag, to år senere. Idrettslederen slapp lettere fra det enn han burde. Den hjelpsomme ansatte i kommunen skaffet til veie de rette vedkommende til å skifte lyspærene – selv om det ikke var en del av jobben. Antakeligvis førte den hjelpsomme handlingen til et ørlite effektivitetstap for hans etat. – Forskjellige personer måtte utføre arbeid som én person godt kunne ha klart. Man må da kunne spare både tid og penger på å gjøre det på en annen måte. De som driver med frivillig arbeid kan ikke være eksperter på kommunens oppbygging og etatsinndeling. Noen må ha helhetsansvaret, sier Mo. Fagforbundets leder Jan Davidsen har hørt mange slike historier fra sine medlemmer de siste årene. Slike systemer viser forakt for de ansattes evne til å tenke selvstendig, mener han. om organiseringen av tjenestene i Oslo kommune. – Dette viser akkurat hvor tullete bestiller/utfører-modellen er. Det må være et tankekors for alle dem som var så positive da dette ble innført på 90-tallet, og skjelte oss ut for å være bakstreverske da vi advarte om hva det kunne føre til, sier Davidsen. Fagforbundets leder Jan Davidsen Boka angriper den såkalte bestiller/utfører-modellen, der ulike deler av kommunen kjøper og selger tjenester av hverandre. Dette skal synliggjøre kostnader og føre til mer effektiv drift i hver enkelt enhet. Men resultatet blir tungvint og byråkratisk drift, der kommunen bruker store ressurser på å sende faktu- Norvald Mo er nestleder i Arbeiderpartiet på Stovner, og lot det falle noen ord om hendelsen til sin partikamerat Rune Gerhardsen. Dermed ble hendelsen til en av historiene i Gerhardsens «Håndbok i tøv», en samling absurde historier raer til hverandre, der ansvaret blir pulverisert – og der ansatte må forholde seg til nennsomme «bestillinger» i stedet for å bruke sin vurderingsevne, lyder anklagen fra Aps byrådslederkandidat i hovedstaden. Fagbladet 8/2007 > 15 fbaargang2007 fbseksjonKIR