FOKUS I valgkampen må kommunepolitikerne få høre at bibliotek sannsynligvis er det mest kostnadseffektive og samfunnsnyttige tiltaket en kommune kan investere i. > RAGNAR ANDREAS AUDUNSON Professor ved Høgskolen i Oslo I denne artikkelen påpeker fokusforfatteren den store samfunnsnytten av å bygge bibliotek, i motsetning til gigantiske idrettsanlegg til VM og OL. Bibliotek i olympisk blodtåke 36 > Fagbladet 8/2007 JEG ER i Budapest når dette skrives. I den delen av Budapest der jeg bor, står de monumentale praktbyggene på rekke og rad. Ta parlamentet som eksempel. Da dette nygotiske bygget, som med sine over 600 rom er et av verdens største parlament, åpnet i 1902, hadde byggeperioden vart i nesten 20 år. Hvert eneste av disse årene var over 1000 bygningsarbeidere sysselsatt på full tid med å oppføre bygget. Parlamentet er langt fra det eneste storslagne praktbygget i dette området. Her ligger de tett i tett. Det er åpenbart at ressursinnsatsen som gikk med i oppføringen av disse, ikke har ligget så langt etter de tusen årsverkene over tjue år som parlamentet beslagla. Alle ble bygd omtrent samtidig – i tiårene rett før forrige årtusenskifte. Her kan det ikke ha vært mye ressurser igjen til å dekke vanlige menneskers behov for gode boliger, skoler osv. De politikerne vi skal velge i september til å styre våre kommuner, vil ikke gjøre slike vanvittige prioriteringer. Det skal vi være glad for, selv om det gir færre monumenter som framtidas turister kan glede seg over. MEN DET ER ETT UNNTAK fra dette måteholdet og hensynet til fellesskapets interesser som vanligvis preger nøkterne og sindige norske kommunepolitikere. Det er idrettsanlegg. Værer man muligheten til å kapre et verdensmesterskap – for ikke å snakke om olympiske leker – skyr man ingenting. Man bruker for eksempel gladelig hundrevis av millioner for å bygge en ny Holmenkollbakke som brukes aktivt av noen titalls menn og én kvinne. Får Norge de olympiske leker, kommer Tromsø til å framstå med for eksempel de anleggene som skal bygges til verdensmesterskapet på ski i 2011. STAKKARS det biblioteket som er organisert i en kultur- og idrettsetat og som i politikeres olympiske blodtåke kommer i skvis mellom hoppbakker og bobsleighbaner. Så hvordan kan man i samfunnsdebatten generelt og i kommunevalgkampen spesielt få ørenslyd for bibliotekene opp mot alle disse spektakulære prosjektene? Jeg tror en viktig strategi er å få fram hvordan det «Det å satse på bibliotek er sannsynligvis det mest kostnadseffektive tiltak en kommune kan investere i.» som kirkegårder for ubrukte og ubrukelige idrettsanlegg. Naturligvis koster gigantomanien, og det går ut over andre ting. Det er åpenbart en fare for at for eksempel nytt hovedbibliotek for Deichmanske på Vestbanetomta i Oslo kan komme til å lide både med hensyn til oppmerksomhet og budsjettmidler i konkurranse å satse på bibliotek sannsynligvis er det mest kostnadseffektive tiltak en kommune kan investere i. Bibliotekpolitikk er ikke bare bibliotekpolitikk. Det er kulturpolitikk, utdanningspolitikk, integreringspolitikk, sosialpolitikk, kriminalomsorg – for å nevne noen eksempler – i ett grep. Satser man på bibliotek, fbaargang2007 fbseksjonKIR