FOKUS
slår man mange politiske fluer i en smekk. Bygger man en hoppbakke, bygger man en hoppbakke. Punktum. Bygger man en ny kino, bygger man en ny kino. Også punktum. Bygger man et bibliotek, bygger man ikke bare et bibliotek. Man bygger en skole, man bygger et torg, man bygger et teater og en arena for offentlig debatt, man bygger en arena for medborgerskap, man bygger en arena for tverrkulturell kommunikasjon.
Ta noen eksempler fra Oslo. Da filialen på Holmlia for noen år siden fikk prisen som årets bibliotek, var det mye knyttet til dette bibliotekets arbeid for å fremme integrering. Tallene våre fra den første undersøkelsen i Place-prosjektet understreker dette. Totalt i de tre bydelene i Oslo hvor denne under-
søkelsen ble gjennomført – Sagene, Holmlia og Røa – svarte 42 prosent at de har opplevd møter på biblioteket hvor de har lært ting om mennesker som har en annen kulturell tilhørighet enn dem selv. Det er mye. Men på Holmlia er det 53 prosent som svarer dette. Andelen blant innvandrere er enda høyere. Altså: ansetter man en bibliotekar, ansetter man samtidig en integrasjonskonsulent.
Biblioteket på Sandaker–Torshov har årlig omtrent 250 klassebesøk, først og fremst klasser på barne- og ungdomstrinnet. 20 klasser besøker biblioteket en gang i måneden. Altså: ansetter man en bibliotekar, ansetter man samtidig en lærer. Samtidig investerer man i løsning av et av hovedmålene i Kunnskapsløftet og et av de problemområdene
utdanningspolitikere er mest bekymret over; leseferdigheten. Gjennom tiltak som for eksempel senioruniversitet som en rekke bibliotek driver, engasjeres eldre i meningsfull virksomhet som beriker livene deres. Selv bor jeg i Gamlebyen i Oslo med utsikt til Oslo fengsel. Der er biblioteket en viktig del av kriminalomsorgen – en lomme av normalitet som er viktig i rehabiliteringsprosessen.
BUDSJETTMESSIG er bibliotekene blant de aller minste sektorene i norsk offentlig virksomhet. De beslaglegger om lag to milliarder kroner av de offentlige budsjettene. Sett at man økte det med en milliard. Det er et så stort tall for bibliotekene at de fleste bibliotekmennesker vel ikke engang våger å tenke på
det. Men det er et svært lite tall sett i forhold til størrelsen på norske budsjetter. Da vil man sannsynligvis i ett eneste lite grep oppnå mer når det gjelder utfordringer vi står overfor med hensyn til barns leseferdighet, eldres livskvalitet, integrasjon av innvandrere osv. enn man vil med titalls milliarder til oppbygging av nye tiltak, programmer og institusjoner. Mindre spektakulært, ja vel, men gud bedre så mye mer effektivt. Kostnadseffektivt heter det visst i den New Public Management-diskursen som nå dominerer offentlig sektor. Dette må vi dokumentere i diskusjonen foran høstens kommunevalg. Jeg tror norske kommunepolitikere vil lytte til og forstå det når den olympiske blodtåken letter.
Fagbladet 8/2007 > 37
Illustrasjonsfoto: Kari-Sofie Jenssen
fbaargang2007 fbseksjonKIR