er det samme, forteller språkeleven Germaine. – I dag har jeg lært forskjellen på «gåstol» og «gyngestol», sier Louise. Hun kom til Norge for fem måneder siden, men snakker allerede imponerende godt norsk. Nadja har vært i Norge i godt over ett år, og har tatt på seg et spesielt ansvar for å veilede Louise – på norsk, sjølsagt. – Nadja er flink og forklarer hvis det er noe jeg lurer på, sier Louise. I dag hjalp hun en gammel dame med å rulle håret. – Da sa jeg til Louise at hun måtte skrive de nye orda i loggboka, sånn at hun kan lære dem bedre, forklarer Nadja. Sjøl har hun lært å skrive jobbsøknad. – Jeg vil utdanne meg til hjelpepleier. Målet er å få jobb her, sier hun. Lærer av de ansatte... Det er en travel arbeidsplass, og avdelingsleder Oline Kjølsvik har «egentlig» ikke tid til å ta seg av språkpraktikantene. – Når de kommer og spør etter meg, tar jeg meg tid, sier hun. – Men de må i det store og hele stå på egne bein, klare seg sjøl, sammen med dem som jobber her. Jeg trur det kan være nyttig, sier Kjølsvik. Nyttig er også opplæringa de får gjennom samarbeidet med pleierne på sjukeheimen. – De er kjempesnille, mener Germaine. Hjelpepleier Randi Gjemble stiller gjerne opp. – Det er bare trivelig, det, både for oss og de gamle. Men de er litt for forsiktige. Det er ei utfordring å få dem til virkelig å bruke språket, ta initiativ, snakke høgt og tydelig. Husk, det er mange tunghørte mennesker her, sier jeg til dem. ...og av de gamle Germaine, Louise og Nadja er med på å lage frokost og lunsj, serverer, mater, ruller hår – ikke minst snakker de mye med de gamle. – Jeg lærer veldig mye av det. Det kan være vanskelig å forstå gamle damer som snakker trøndersk, men det er bra å lære dialekten. De er snille, men glemmer hele tida hva jeg har sagt, derfor får jeg de samme spørsmåla igjen og igjen: Hva heter du? Er du gift? Har du mange kjærester? Det er morsomt, og for meg blir det jo som pugging. Veldig nyttig, faktisk, ler Nadja. – Jeg har lært mye historie også, forteller Germaine. – De gamle damene forteller meg om hvordan det var i Norge før, om mat og kjøkkenredskaper og krig. Nå er målet, i første omgang, å få sommerjobb på Skogn helsetun. – Vi får se, smiler avdelingsleder Oline Kjølsvik. – De er iallfall meget behagelige mennesker, og trivelige å ha her, både for oss ansatte og de gamle. Vi har bare gode erfaringer med innvandrere, og det skulle bare mangle om vi ikke skulle ansette noen når muligheten er der, sier Kjølsvik. Germaine, Louise og Nadja veit at de må lære språket enda bedre. Og at utdanning må til før det kan bli snakk om fast jobb noe sted. – Jeg drømmer om å få jobb på Skogn helsetun om noen år. Det er et veldig bra arbeidsmiljø her, sier Germaine Bintu. – Snakk høgt og tydelig, oppfordrer hjelpepleier Randi Gjemble, som gjerne hjelper Nadja Turlapina (t.v.) og Louise Nguayila med norsktreninga. Fagbladet 9/2007 > 31 fbaargang2007 fbseksjonHEL