SOSIALT: Noen pasienter trives med å sitte sammen med andre, mens for noen er det bedre å være alene.
Praktiske råd og tips
Erfaringene fra SMAK-prosjektet har ført til en liste med enkle, lett gjennomførbare råd som alle bidrar til et bedre og roligere miljø under måltidene: 1. Sørg for at bordet er dekket før pasientene kommer.
2. Avgjør på forhånd hvem av pleierne som deltar under måltidene, sørg for at det ikke blir gåing til og fra.
3. Hvordan sitter pasienten – skjermet, utsatt? 4. Foretrekker pasienten et fellesskap, eller å sitte alene? 5. Ikke del ut medisiner under måltidene – ta det heller etterpå! 6. Ikke sett på vaskemaskinen før måltidet er over. 7. Ikke radio eller tv på! 8. Folk som trives sammen bør sitte sammen ved måltidene. 9. Unngå unødig støy og uro: prating mellom pleierne, telefoner,
rengjøring eller reparasjoner.
tilstand er årsaken til oppholdet. Siden de pleietrengende har så forskjellige diagnoser, fører dette til en stadig tilpasning og justering til hver enkelts behov.
– Vi er veldig oppmerksomme på vandrerne. Demente har en tendens til å ville reise seg fra bordet. De liker ikke å sitte stille lenge. Så da har vi litt «fingermat» klart til dem. De får en sammenbrettet brødskive i hånden. På den måten er det ingen fare for at de går sultne, forteller Salomonsen
– Det dreier seg om å tilpasse oss
etter behovene til hver enkelt pasient, understreker hjelpepleier Tone Gulbrandsen.
– Vi er opptatt av å følge med. Vi finner fort ut at noen av pasientene våre trives bedre med å spise alene, mens andre er mer sosiale. For noen er det fint å sitte ved et langbord i fellesskap med andre pasienter, mens andre, spesielt angstpasienter, spiser på rommene sine fordi det fungerer best for dem.
Appetitt og helse
Det er ikke bare omgivelsene som må fungere. Pasientens generelle helsetilstand kan være avgjørende for hans eller hennes appetitt.
– Magen må være i orden, påpeker Fredny Salomonsen.
– Og munnhygienen er også viktig. Vi må ta hensyn til om pasienten har protese eller egne tenner, og vi må sørge for at rensligheten er god. En protese som ikke er skikkelig tilpasset, kan gi smerter, og noen av pasientene kan ha det vondt på grunn av råtne tenner. Begge deler gjør appetitten
dårlig, så det er noe vi følger med på. – En pasient kom til oss fra et sykehjem fordi han hadde gått ned 20 kilo
uten at de kunne skjønne hva som var galt. Vi oppdaget nokså raskt at han hadde sopp i munnhulen og nedover halsen, så han spiste ikke fordi det gjorde vondt, forteller Trine Ask.
Prosjektet har først og fremst ført til at kunnskap som allerede fantes på postene, er blitt systematisert og gjort til rutine.
– Kontinuerlig opplæring er blitt en del av hverdagen, forteller Vigdis Ness.
– Vi forklarer ekstravakter og vikarer hvordan vi gjennomfører måltidene her, og ikke minst hvorfor. Dessuten har vi en perm der behovene for hver enkelt bruker skrives ned, slik at vikarene vet hvordan det skal være.
Når pasientene først blir lagt inn, blir de også spurt om hva slags mat de liker og ikke liker.
– Spesielt er det viktig å spørre om hva de ikke liker, understreker Gulbrandsen.
– Og det er stort sett fisk og grøt!
34 > Fagbladet 9/2007
fbaargang2007 fbseksjonHEL