Illustrasjonsfoto: colourbox.com Regn med svangerskap Flere sykehus tilrettelegger for at gravide blir i stand til å jobbe lenger før de går ut i svangerskapspermisjon. I Norge blir om lag 70 prosent av alle gravide sykmeldt i perioder i svangerskapet. Harstad sykehus satte i 2005 i gang et prosjekt for å legge til rette arbeidsforholdene slik at flere kunne bli i arbeid lenger. I gjennomsnitt arbeidet den gravide ti uker lenger enn før tilretteleggingen. Løsningen var enkel; en samtale mellom avdelingsleder og den ansatte klargjorde hva som måtte til. Positivt på Ullevål – Her har vi nettopp satt i gang et livslinjeprosjekt, forteller hoved- tillitsvalgt Bjørn Wølstad-Knudsen ved Ullevål Universitetssykehus. Prosjektet er partssammensatt med representanter fra både ledelsen og de ansatte. De skal gå gjennom arbeidsforholdene ved hele sykehuset. Målet med prosjektet er å vurdere hvilke tiltak som kan settes i gang i de forskjellige livsfasene til de ansatte for å lette arbeidet når det er nødvendig. Lang vei å gå Det er ikke like positivt alle steder, mener Ebba Wergeland, spesialist i arbeidsmedisin ved Arbeidsmiljøinstituttet. Forholdene varierer mye fra institusjon til institusjon. Hun råder arbeidsgiverne til å sørge for tilstrekkelig stor grunnbemanning. Videre understreker hun at avlastning av gravide ikke må føre til økt belastning på andre ansatte. Bedriftens graviditetspolitikk bør etter hennes mening forankres på et nivå som kan ta avgjørelser. Tekst: ÅSTA YGGESETH Skole på nett Oslo kommune arrangerer nettbasert undervisning for ufaglærte voksne. Etter to års deltidsstudium er de ferdig utdannet hjelpepleiere. Oslo kommune ønsker å kvalifisere ufaglærte helsearbeidere for å beholde medarbeidere med lang og god arbeidserfaring. I fjor høst åpnet helsebyråd Sylvi Listhaug undervisningstilbudet for 24 elever. Ufaglærte helsearbeidere i alderen 26 til 53 år er nå i full gang med å fullføre det toårige løpet som ender opp i fagbrev som hjelpepleier. Deltidsutdanningen er et samarbeid mellom FB Fjernundervisning og Folkeuniversitetet på Romerike (FU). Elevene samles fire ganger per semester. Kurset er åpent for alle med minst fem års yrkeser- faring fra pleie- og omsorgssektoren. For dem som har allmennfagene fra grunnkurs og VKI i yrkesfag eller tilsvarende, er kravet to års praksis. – Studentene er positive, og skal studere. I begynnelsen skrev jeg tungt og vanskelig, men nå går det lettere. Glenn Andersen (38) har arbeidet som hjemmehjelper i 14 år, og jobber nå med pleie og stell av pasienter. – Jeg begynte på dette opplegget fordi jeg ønsker å ha en utdannelse i ryggen. Det er i hvert fall ikke lønna som driver meg, humrer han. – Overgangen er stor for en som ikke har sittet på skolebenken på mange år. Jeg har slitt en god del, spesielt med dataen – jeg er på en måte dataens svar på Tufte – helt grønn! Heldigvis får jeg god hjelp hjemme og har lært mye underveis. tonen mellom dem er god. Gruppen er svært sammensatt med kvinner og menn, etnisk norske og innvandrere, unge og godt voksne, forteller koordinator Heidi Munthe Kaas ved FU Romerike. Hun syns elevene har klart seg godt gjennom det første året. Foto: Per Flakstad STUDENT: Hjemmehjelper Glenn Andersen utdanner seg som hjelpepleier på nettet. Carina Østli (29) har i flere år jobbet som pleiemedhjelper. Hun jobber nå i 50 prosent stilling ved siden av studiet. – Jeg er alenemor og hadde nok ikke klart dette dersom jeg hadde vært i full jobb. Jeg har måttet legge til side andre aktiviteter og lage meg en plan for når og hvordan jeg om data Glenn Andersen legger til at han syns kommunikasjonen studentene i mellom er vanskelig. – Det er liten aktivitet i forumet. Det er synd, for det er her vi skal jobbe sammen mellom samlingene. Tekst: ÅSTA YGGESETH 38 > Fagbladet 9/2007 fbaargang2007 fbseksjonHEL