SEKSJONSLEDER Seksjonen og tariffoppgjøret Styret i Fagforbundets Seksjon helse og sosial (SHS) har hatt møte med alle SHS-lederne på fylkesnivå. Dette årlige fellesmøtet ble avholdt i Kristiansand i midten av mai. Ett av temaene var hvilken rolle seksjonen har i forbindelse med tariffoppgjør, og hvilke saker som er av særlig betydning ved det kommende oppgjøret. Deltakerne er enig om at seksjonens rolle er å bidra til å fokusere på yrkesfaglige temaer som er av betydning for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. – For SHS innebærer dette at vi må se på de yrkesgruppene som sokner til seksjonen vår og vurdere hva som er viktig å slåss for, sier Kjellfrid Blakstad, leder i SHS. Nytt håp Nyere forskning viser at det kan være en sammenheng mellom helseplager blant tannhelsesekretærer og kvikksølvpåvirkning i arbeidet. Forskningsarbeidet ved St. Olavs hospital i Trondheim blir trolig avsluttet innen 1. november. Fagforbundet har mange medlemmer som har arbeidet i tannhelsepleien, og har sendt ut Seksjonsstyret og -lederne mener det er tre krav som peker seg ut. – Vi må slåss for å beholde særaldersgrensene som gjelder yrkesgrupper i vår seksjon og for at nye yrkesgrupper, som for eksempel helsefagarbeideren, også blir omfattet av denne ordningen. Blakstad trekker også fram krav om at medlemmene får kompensasjon for kompetanseutvikling samt fortsatt kamp mot ufrivillig deltid. – Vi oppfordrer seksjonstillitsvalgte på alle nivå om å ta aktivt del i tariffkonferansene i høst. Punktene over er et utgangspunkt for gode diskusjoner som angår våre yrkesgruppers vilkår. Men andre bidrag ønskes selvsagt også velkomne, sier Blakstad.    KES informasjonsbrev til disse. Her blir de oppfordret til å melde sin sak. Hittil har i underkant av 200 medlemmer fulgt oppfordringen, og forbundets kompetansesentra følger opp hver enkelt. Den som koordinerer dette arbeidet i Fagforbundet, er Vibeke Bråten. Andre kontaktpersoner i Fagforbundet er rådgiver Hermann Albert og advokat Anne-Gry Rønning-Aaby. AGRA Samspill i seksjonen Sissel Skoghaug har ledet programkomiteen som skal arrangere en felles konferanse for sjukepleiere og hjelpepleiere i Fagforbundet. Første dagen blir felles for de to yrkesgruppene. Temaene her blir arbeidsglede, helsefagarbeideren og etiske retningslinjer. Konferansen går av stabelen i Bergen 15. og 16. oktober. SHS sentralt dekker deltakelsen for en sjukepleier og en hjelpepleier fra hvert fylke, men seksjonen i fylket kan sende flere for egen regning. KES Arbeidsgruppe blir referansegruppe Styret i SHS ønsker at den faglige arbeidsgruppa for yrkesetikk heretter blant annet skal fungere som referansegruppe for Signe Hananger, administrativ leder i SHS, når hun representerer Fagforbundet i Helse- og omsorgsdepartementets etikkprosjekt hvor hovedmålet er at yrkesetikk får større oppmerksomhet ute på arbeidsplassene. Arbeidsgruppa kan også brukes når seksjonen eller fagforeninger på lokalt nivå arrangerer fagdager med yrkesetikk som tema. KES Veien til god eldreomsorg Et nytt valg er over, og alle de politiske partiene «bød de eldre opp til dans», som en avis skreiv. Nå går det meste sin vante gang, og nyhetsoppslag om krise i eldreomsorgen vil sikkert fortsette, og mange vil fortsatt være bekymret for om syke og gamle får nødvendig hjelp. Til tross for elendighetsbeskrivelsen journalistene liker å meske seg i, skjer det mye bra i eldreomsorgen. Fagforbundet har egne nettsider om KreativOmsorg med eksempler på god omsorg. Fagforbundet har mange medlemmer som kjenner seg bedre igjen i de gode historiene enn i skrekkoppslagene mediene presenterer. Men det er ikke lett. De siste åra har kommunene fått ansvar for flere eldre. De som før ble behandla i sykehus, får nå mer behandling og pleie i hjemmet. Kommunene har plikt til å sørge for nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester til innbyggerne. KJELLFRID T. BLAKSTAD «Flere hender hjelper bare hvis de ansatte har nødvendig kompetanse.» Så hva skal vi gjøre med eldreomsorgen? Noen kommuner satser på mange sykehjemsplasser, mens andre hovedsakelig gir hjemmetjenester. Senter for økonomisk forskning (NTNU) har sammenliknet kommuner med forskjellig organisering. Hjemmetjenesteorienterte kommuner hadde lavere ressursbruk enn de som satset på mange sykehjemsplasser. Likevel kunne det ikke påvises at tilbudet til pasientene ble dårligere. I institusjonsorienterte kommuner er beboerne ganske selvhjulpne, mens hjemmetjenesteorienterte kommuner har sykere pasienter på institusjonene. Er «flere hender» veien til god eldreomsorg? Flere hender til å utføre arbeidet hjelper bare hvis de ansatte har nødvendig kompetanse. Det er betenkelig at politikere er så lite opptatt av kompetanse og rekruttering. Debattene går rundt stoppeklokkeomsorg, fritt brukervalg og kroner og øre. De eldre og hjelpetrengendes behov settes lite i fokus. Det er mennesker vi snakker om – med ulike diagnoser og funksjonsnivå. Målet er forutsigbarhet og kvalitet for pasienten, enten hjelpen gis i sykehjem eller hjemme. Veien til god eldreomsorg går via rekruttering av helsearbeidere til hele stillinger i kompetente fagmiljøer. fbaargang2007 fbseksjonHEL