ten så mye i Aserbajdsjan som i Georgia, kanskje fordi Aserbajdsjan ligger hakket nærmere Asia? Det er ikke første gang Laila og Nino tar turen. De har passene fulle av stempler. To glade husmorsmuglere. De vet hva de gjør. Og det vet tollerne også, skal det vise seg; de tar sin del av kaka. Skumle tollere I øyeblikket står to av dem og troner over oss. Den ene er en pratsom kar med et ironisk glimt i øynene. Han ser ut til å gjennomskue situasjonen umiddelbart, men vi tør ikke helt å stole på ham. I forsøk på å snakke engelsk snubler han i preposisjonene, og holder på å le seg i hel av sitt eget vidd da han spøkefullt ber oss være forsiktige; det kan fort være at vi må inn på kontoret i stedet for at toalettsakene må ut av ryggsekkene. Men han gir oss kvittering på at bagasjen er ok. De to husmorssmuglerne troner på setene ved siden av oss, som to michelinmenn. Tolleren vinker dem med seg, det blir de som trekker innloddet i dag. Hele tiden kommer Tengiz (12) innom kupeen med rykende varm te til oss. Han har vært på ferie i Baku sammen med mammaen sin, og er på vei tilbake til Tbilisi. – Jeg har computer, sier han og vinker oss inn på sin egen kupé hvor han drar fram joysticken til et tv-spill, skikkelig stolt. Noe skjer HUMOR: Nino og Laila ler og skråler mens de holder på med dekkoperasjonen. Like etter begynner det å svirre et rykte på toget. Noe er i veien slik at vi må vente på grensa i minst fire timer, og ikke 50 minutter som rutetiden tilsier. Det hersker forskjellige teorier om hva som er grunnen, alt fra feil på lokomotivet til at vi må vente på et annet tog. Laila og Nino er tilbake i kupeen, så de er i alle fall ikke opphav til forsinkelsen. Derimot bærer de sterkt preg av den. Det er fremdeles like varmt i kupeen, og svetten spretter fra pannene deres. Men fremdeles    > Fagbladet 9/2007 > 55 fbaargang2007 fbseksjonHEL