HUSMØDRE OVER GRENSA To glade Toget nærmer seg grensa mellom Aserbajdsjan og Georgia idet de to kvinnene begynner å stappe nyinnkjøpte klær nedi buksene. Hva foregår?!? smuglere 50 > Fagbladet 9/2007 Tekst og foto: HEIDI HATTESTEIN Vi er på nattoget mellom Tbilisi og Baku. Bak disse eventyrlige navnene skjuler det seg to hovedsteder. Se for deg verdenskartet. En tarm av land, klemt inn mellom Svartehavet og Kaspihavet, forbinder Midtøsten med det enorme, russiske riket. Her ligger blant annet Georgia og Aserbajdsjan, og det er i disse to landene man finner hovedstedene Tbilisi og Baku. Mellom disse to byene går det nattog av den gode, gamle typen. Firemannskupeene er brune og trange, og vognene blir varmet opp med kull. Et svare leven I kupé 7 er det hektisk aktivitet. Laila og Nino er på vei hjem igjen til Georgia etter en handletur i nabolandet. Kvinnene har store vesker fulle av klær som ikke engang er pakket ut av plastikken; hansker, sko, gensere, bukser, t-skjorter. Det knitrer livlig i plastikken når de pakker ut klærne og kler på seg lag etter lag. Mindre ting som hansker og lommetørklær forsvinner ned i bh-en, som blir stadig yppigere. Det samme blir hoftene og lårene. Eneste problemet er at det er uhyggelig varmt i kupeen. Kvinnene blir rødere for hvert plagg de pakker rundt kroppen. De holder et svare leven og spøker høylydt mens de holder på med dekkoperasjonen. Kontrabande Selv ligger vi i overkøyene og venter i spenning på hvor mye av innholdet i veskene det virkelig går an å ha på kroppen samtidig. Innimellom kommer vi med oppmuntrende tilrop, uten at det synes å hjelpe. Kvinnene klarer langt ifra å gjemme alt. – Kan du ta denne, spør Laila og rekker en blodrød genser til en av oss. Nino har allerede presset kroppen inn i en tilsvarende. – Nei, forresten. Glem det, føyer hun fort til og trekker genseren til seg. Spørsmålet gjør oss betutta. Vi vil gjerne hjelpe, men vi kan vel ikke gjøre oss skyldige i smugling på reise i Sentral-Asia. Eller kan vi? – Unnskyld, sier vi oppriktig beklagende. – Ah, det gjør ingenting. Kontrabande, ler de, og fortsetter ufortrødent. Kontrabande: Varer det er forbudt å innføre og selge i et land. Farlige sko og bluser som skulle vært fortollet. Klærne skal nemlig selges på markedet i Tbilisi. Det er vanskelig å bli særlig opprørt. Det er ikke akkurat narkotika de to kvinnene smugler. Det er god business å gjøre innkjøpene i Aserbajdsjan. Klærne koster omtrent halvpar- fbaargang2007 fbseksjonKIR