KRONIKK Arbeidsgiverne sier det blir for dyrt å likestille turnus og skift. Deltidsarbeidende kvinner i turnus må bære belastningen selv. > BJØRN WILLADSSEN Sosiolog og rådgiver innen organisasjon og arbeidsmiljø Kronikkforfatteren mener det er all mulig grunn til å sidestille skift og turnus, slik som fagbevegelsen krever. Det kan også legge til rette for å ta tak i problemene med ufrivillig deltid. Artikkelen er tidligere publisert i magasinet Aktuell. Nekter lik arbeidstid for skift og turnus 52 > Fagbladet 9/2007 DESTO MER BELASTENDE arbeidstidsordningen er, desto kortere skal arbeidstiden være. Derfor har skift- og turnusarbeidere kortere arbeidsuke enn andre. Men kan for eksempel turnus i helsesektoren sidestilles med helkontinuerlig skift i industrien? Ja, mener arbeidstakerorganisasjonene, inkludert LO. I mange år har de stilt krav om at turnusarbeidere skal ha samme lengde på arbeidsuka som ansatte i helkontinuerlig skiftarbeid, i praksis en arbeidsuke på 33,6 timer. Men kravet har så langt ikke blitt innfridd. I mange virksomheter går produksjonen sju dager i uka, døgnet rundt. Dermed oppstår det behov for skifteller turnusarbeid. I industrien er helkontinuerlig skift vanlig fordi bemanningsbehovet stort sett er det samme døgnet rundt, uka i gjennom. Innen helse og omsorg svinger behovet for bemanning med det som er den naturlige døgnrytmen for pasienter og brukere, og følgelig vil bemanningsbehovet variere gjennom døgnet og uken. Den naturlige døgnrytmen for pasienter og brukere medfører også at skift og vakter i disse sektorene starter og slutter på andre tidspunkt enn i industrien – og det slår uheldig ut for turnusarbeiderne med dagens regelverk. ARBEIDSMILJØLOVENS regler tar utgangspunkt i to typer skiftordninger; døgnkontinuerlig og helkontinuerlig. I døgnkontinuerlig skift stopper produksjonen i helgene, og kan også dreie seg om en toskiftsordning uten nattarbeid. Helkontinuerlig innebærer, som navnet sier, skift både på natten og i helger og høytider. Arbeidsmiljøloven fastsetter 38 timers arbeidsuke for døgnkontinuerlig skiftarbeid og 36 timers arbeidsuke for helkontinuerlig. I dag sidestilles turnus med døgnkontinuerlig skift, men spørsmålet er om det ikke er mer rimelig å regne det som helkontinuerlig skiftarbeid. Den avtalte, tariffestede arbeidstiden er kortere enn arbeidsmiljølovens, henholdsvis 35,5 for døgnkontinuerlig og 33,6 timer for helkontinuerlig. Saken handler med andre ord om en arbeidstidsreduksjon på 1,9 timer pr. uke, eller rundt 2,5 arbeidsuker i året for den enkelte. NÅR FOR EKSEMPEL Arbeidstilsynet skal avgjøre om en turnus kan anses som sammenlignbar med helkontinuerlig skift, vurderes både hvor mye nattarbeid som inngår i turnus og hvor mange vekslinger det er mellom ulike skift. Helkontinuerlig skiftarbeid inneholder 539 timer nattarbeid og 231 søndagsarbeid per år etter den definisjonen som Arbeidstilsynet bruker. I praksis inneholder ikke turnusplaner nok timer med ubekvem arbeidstid på natt og søndager i forhold til denne definisjonen av «helkontinuerlig». Det rettes flere innvendinger mot denne regnemåten. For det første må det påpekes at turnusordningene rammes av nattarbeidsdefinisjonen i arbeidsmiljøloven. Nattskift i industrien kan for eksempel starte klokken 21.00 eller 22.00 og slutte klokken 06.00. Da faller hele arbeidsperioden innenfor arbeidsmiljølovens definisjon av nattarbeid som er perioden fra 21.00 til 06.00. Innen helse og omsorg følger vaktskiftene den naturlige døgnrytmen til pasienter og brukere, og kan for eksempel fbaargang2007 fbseksjonKON