FOKUS med sykehusene som forvaltningsorgan. Hvorfor? Jo, fordi den sentrale forskjellen på offentlig virksomhet og forretningspreget virksomhet er at den offentlige virksomheten disponerer inntekter for å sikre befolkningen fellesgoder. Målet er å disponere fellesskapets verdier slik at befolkningen får størst mulig velferd. Forretningsmessig virksomhet derimot, er basert på at det produseres varer og tjenester som selges i et marked for å gi inntekter. Målet med virksomheten er å skape størst mulig overskudd; dvs. størst mulig differanse mellom inntekter og utgifter. Erfaringene så langt med forretningsmessig styring i helsesektoren gjør at man med rette kan spørre seg om syke- husenes overgang til regnskapslovens system har vært en god ide? Og om en forretningsmessig tilnærming på et område som har som mål å yte gode tjenester av høy kvalitet til befolkning overhodet er egnet som metode. Svaret på dette ligger i den alternative evalueringsrapporten. Løsningen ligger i folkebevegelsens fem krav. Folkebevegelsen for lokalsykehusene har, i likhet med Fagforbundet og motmeldingslegene fulgt utviklingen tett siden 2002. Folkebevegelsen har, på bakgrunn av sine erfaringer og den alternative evalueringen formulert fem hovedkrav: • Sykehusene må omorganiseres fra forretningsforetak og inn i forvaltningen igjen. • Sykehusene må inn under demokratisk kontroll. • Sykehusene må ikke underlegges regnskapslovens kontroll. • ISF (innsatsstyrt finansiering) må minimaliseres. • Sentraliseringen må stanses, spesielt når det gjelder distriktenes akuttberedskap og fødetilbud. Disse kravene er helt i tråd med Fagforbundets ønske om en kursendring. Målet er å ta tilbake politisk kontroll og folkevalgt styring med utviklingen av spesialisthelsetjenesten. Verken selskapsmodellen eller statsforetaksmodellen egner seg for sykehusdrift. De innebærer begge en fristilling til egne rettssubjekt, som igjen betyr større grad av markeds- og kontraktsprinsipper. Disse prinsippene Illustrasjonsfoto: colourbox.com bryter med de overordnede helsepolitiske mål om at alle skal være sikret nødvendige helsetjenester uavhengig av økonomi, status og geografi. DET KNYTTER SEG stor spenning til om Helse- og omsorgsdepartementet tar hensyn til folkebevegelsens alternative evalueringsrapport i forslaget til statsbudsjett. Det bør de. Foran stortingsvalget i 2009 vil befolkningen måle de rødgrønne på om spesialisthelsetjenesten virker i tråd med visjonen om likhet, tilgjengelighet, kvalitet og trygghet over hele landet. Vurderingene i den alternative evalueringsrapporten om sykehusenes framtidige organisering vil stå sentralt for å nå dette målet. Fagbladet 10/2007 > 45 fbaargang2007 fbseksjonHEL