TEMA    BOLIGPOLITIKK Hva er løsningen? umoderne leiligheter har gått til flere hundre tusen kroner over takst. På 'an igjen – Det er veldig frustrerende å se så mange leiligheter gå over takst, sier Cenepo. – På en måte blir man klemt mellom mekleren og banken. Mekleren vil selge til høyest mulig pris, og presser prisen i været, men banken vil jo ikke nødvendigvis låne meg den summen, sukker hun. Cenepo er likevel i en heldig situasjon. Hun er i ferd med å få sin sykepleierutdanning godkjent i Norge, og når det er gjort, kan hun forvente å gå opp i lønn. Slikt gir poeng i banksystemet, og da vi forlot Fokus Bank, har hun endelig fått finansieringsbevis – på femte forsøk. – Nå skal jeg hjem og ringe mekleren, gliser hun. Noen dager senere var Fagbladet igjen i kontakt med Elena Cenepo. Leiligheten i Blystadlia hadde blitt solgt mens hun satt i forhandlinger med banken, og hun belager seg på nok en tid med visninger. – Vi kan ikke ha en boligpolitikk der folk med vanlige inntekter må betale seg i hjel for å komme inn på et fiktivt marked, sier Fagforbundets ungdomstillitsvalgt, Linn Hemmingsen. 2 Kontrollere markedet – Dagens boligpriser er styrt av et uforutsigbart marked, sier Hemmingsen, og etterlyser en større innsats fra regjeringen. Linn Hemmingsen Tidligere var det norske boligmarkedet svært kontrollert. Husbanken sto bak brorparten av finansieringen. Forsikringsselskaper hadde ikke lov til å investere i eiendomsmarkedet. Både utleie- og salgspriser var regulert, og det var ikke lov til å ta ut profitt på kjøp eller salg av borettslagsleiligheter. Denne ordningen var ikke uproblematisk – blant annet var det ikke helt uvanlig å stikke penger under bordet for å få tilslaget. Barlindhaug mener at det urealistisk å gå tilbake på liberaliseringen av boligmarkedet, men at et mulig tiltak er å oppheve fordelene ved å eie egen bolig. Hovedverktøyet er rentenivået: Når trykket i økonomien er stort kan sentralbanken velge å sette opp renta for å dempe forbruket. 3 Utvikle husbanken Husbanken har i perioder stått bak finansieringen av nesten samtlige nye norske boliger. I dag finansierer banken bare 15 prosent av nybyggene. Husbanken kan hjelpe boligkjøpere på flere måter. Først og fremst kan de gi lån på andre vilkår enn ordinære, kommersielle banker. Til forskjell fra tidligere, er imidlertid også husbankrenta markedsstyrt, slik at det likevel kreves en nokså god betalingsevne. Husbanken kan gi tilskudd til bygging eller kjøp av bolig, men det gjelder kun de som har det aller vanskeligst. Husbanken kan også bidra med direkte økonomisk støtte til å betjene lån eller betale husleie. Barlindhaug mener at hvis formålet skal være å utjevne forskjeller, vil det å la større grupper bli omfattet av bostøtten, være et godt tiltak. Men hva kan regjeringen gjøre? Fagbladet har sett på tre mulige løsninger. 1 Utbygging av en «tredje sektor» I Soria Moria-erklæringen lovde regjeringen et omfattende program for bygging av ikke-kommersielle utleieboliger, lavinnskuddsboliger, studentboliger og små eneboliger. I slutten av august måtte stortingsrepresentant for SV, Heikki Holmås, innrømme at det fortsatt er langt igjen til målet er nådd. Leder i Leieboerforeningen, Lars Aasen, er en av forkjemperne for en sterk satsing på tredje sektor. – Når leiemarkedet utgjør 25 prosent av det totale boligmarkedet, er vi nødt til å legge til rette for at det skal være tilfredsstillende for dem som velger å være der. En reell satsing på å bygge boliger uten at det tas kommersielle hensyn, er sterkt savnet. Men NIBR-forsker Rolf Barlindhaug mener at å satse på ikke-kommersielle utleieboliger for andre enn de prioriterte målgruppene, vil ha en begrenset effekt. – Uten en endring i den skattemessige favoriseringen av eierboliger framfor leieboliger, og regelen om skattefrie leieinntekter fra utleie av hybler og leiligheter i eget hus, vil vi få en sementering av strukturen i leiemarkedet, uttaler han. 12 > Fagbladet 10/2007 fbaargang2007 fbseksjonKON